«Verdens viktigste jobb fortjener pensjonspoeng»

Meninger

Som fosterhjem åpner man hjertet og huset for et ekstra familiemedlem. Stadig flere barn har behov for å bo i fosterhjem samtidig som rekrutteringen av flere fosterhjem er utfordrende. Det å være fosterhjem er en berikelse! Det er svært givende og også krevende. Det innebærer å elske et barn som om det var ditt eget og samtidig forholde deg til barnevern, BUF etat og rettssystemet.

Fosterhjem kan være både statlige og kommunale men de kommunale fosterhjemmene utgjør 85 %.

Vilkårene for de kommunale hjemmene gjør at den parten som er frikjøpt av barnevernet blir straffet for dette som pensjonist. Som frikjøpt regnes man ikke som ansatt og dermed får man heller ikke den ordinære opptjeningen av pensjonspoeng.

For de fleste fosterhjem innebærer det å ta imot et barn at den ene parten må være hjemme og dermed blir frikjøpt av barnevernet. I noen tilfeller kan denne frikjøpsperioden strekke seg over mange år, dette kommer an på barnets behov og da bør ikke et spørsmål om pensjonspoeng være noe fosterhjemmet trenger å bekymre seg for.

Det å være fosterhjem innebærer å leve med hjertet på utsiden og man skal i tillegg til å gi den daglige omsorgen for et barn som trenger det, også åpne hjemmet sitt for barnevern, tilsynsførere og barnets biologiske familie. Det er både krevende - og givende. Man skal være både foreldre og profesjonelle. En balansegang som er like utfordrende som den er viktig. Vi har et kollektivt ansvar for å ivareta de som trenger det og dermed må vi legge til rette for rekruttering av fosterhjem. Barna er det kjæreste vi har, dermed må vi sikre at de som ønsker å bli fosterhjem ikke skal trenge å bekymre seg for opptjening av pensjonspoeng. Ikke alle ønsker - eller kan - bli fosterhjem men som samfunn kan vi sørge for at de som gjøre det har vilkår og rammebetingelser som står i forhold til den viktige jobben.

En god oppvekst varer livet ut!