«Samiske interesser blir hørt»

Oddmund Enoksen.  Foto: Tone M. Sørensen

Meninger

«Hvorfor skal ikke samiske interesser bli hørt og få plass i dagens samfunn?»

Spørsmålet stilles på VOL 3. september av Tina Aslaksen mf.l. i en kommentar til mitt innlegg «La kommunene få bestemme sjøl».

Jeg har ikke argumentert mot at samiske interesser skal bli hørt eller få plass i dagens samfunn. Meg bekjent er det heller ingen andre som har tatt til orde for dette.

Men det som var ett av temaene i mitt innlegg, var hvorvidt det er behov for å etablere ei særordning som gir samer en egen bakkanal inn til bestemmende myndighet i kommunen. Og det enda til uten at kommunens øvrige innbyggere får tilgang til og innsyn i hva som spilles inn og behandles gjennom en slik bakkanal.

Alle innbyggerne i Sortland har fri og lik adgang til å ta kontakt med kommunale myndigheter i saker hvor de måtte være part eller som de måtte være berørt av uten å være direkte part. Dette gjelder uavhengig av etnisitet og uavhengig av om de måtte være oppført i et samemanntall eller ikke.

Det er verken i Sortland eller andre kommuner kunnet påvises at de som har valgt å la seg innmelde i samemanntallet, ikke er i stand til å ivareta sine interesser på lik linje med de andre innbyggerne i kommunen. De innmeldte er ingen svak eller underrepresentert gruppe i sine kommuner. Undersøkelser som er gjort i Finnmark, viser tvert imot at samene er overrepresentert i folkevalgte kommunale organer i forhold til ikke-samer.

Samer trenger ingen særskilt og eksklusiv kanal inn til våre kommunale myndigheter for å kunne ivareta sine interesser. Å etablere en slik kanal innebærer et unødig byråkrati, økte kostnader og en forskjellsbehandling som ingen vil være tjent med. Det er mitt anliggende.

Ellers må Tina Aslaksen m.fl. med henvisning til forfatteren Rawdna Carita Eira gjerne få lov til å dyrke myten om Nordkalotten som et opprinnelig samisk landområde som først i nyere tid har blitt kolonisert av nordmenn og svensker. Ei myte hvor man later som om jernmalmen i Kiruna tilhørte samene og seinere har blitt frarøva dem. Og hvor det underliggende budskapet er at malmen burde ha blitt liggende urørt og all virksomhet skulle hatt vikeplikt for reindrifta.

Jeg var sist helg i Kiruna og fikk også med meg et gruvebesøk hos LKAB. Det står respekt av hva folket i Kiruna og LKAB har fått til. Og det er ei lykke for både Sverige og Norge at 1800-tallet fostra framsynte og driftige pionerer som skjønte at natur og ressurser måtte tas i bruk hvis det skulle være mulig å skaffe arbeid og inntekt for land og folk før alle fant vegen til Amerika.