– Rettssikkerhet og distriktspolitikk i nord

Meninger

Å legge ned 8 av 14 tingretter i Nord-Norge vil gi auka rettssikkerhet. Og rettssikkerhet må ikke ofres på distriktspolitikkens alter.

Dette har vært budskapet i tre avisinnlegg fra henholdsvis førstelagmann Monica Hansen Nylund, sorenskriverne Unni Sandbukt, Ingrid Johanne Lillevik og Kirsti Ramberg, og domstolkommisjonens leder, sorenskriver Yngve Svendsen.

Rettssikkerhet er et honnørbegrep. Jeg skjønner derfor at man prøver å bruke begrepet i støtteerklæringer til Domstolkommisjonens forslag om ny domstolstruktur i Norge. Men som brekkstang for å radere bort Øst-Finnmark tingrett i Vadsø, Hammerfest tingrett. Senja tingrett på Finnsnes. Vesterålen tingrett på Sortland, Lofoten tingrett i Svolvær, Ofoten tingrett i Narvik, Alstadhaug tingrett i Sandnessjøen og Brønnøy tingrett i Brønnøysund, er det mi vurdering at det ikke er grunnlag for å påberope seg rettssikkerhet som et hovedargument.

Rettssikkerhet

Rettssikkerhet er ikke et klart avgrensa begrep. Men relatert til domstolene er det bl.a. krav om:

  • At rettergangen skal være rettferdig
  • At domstolen skal være uavhengig og upartisk
  • At avgjørelser skal tas innen rimelig tid
  • At domstolen skal opptre på en betryggende måte og kunne kontrolleres.
  • At alle er like for loven og at det ikke skjer usaklig forskjellsbehandling

At virksomheten ved de mindre domstolene som nå er foreslått nedlagt, gir en dårligere rettssikkerhet enn ved de større domstolene, er det ikke noe belegg for å påstå. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at rettssikkerheten ved domstoler som allerede er rimelig store, vil auke om de blir enda større.

Hvis det hadde vært reelt at rettssikkerheten hadde vært dårligere ved små domstoler enn store, skulle man ha forventa at dette hadde kommet til uttrykk gjennom lavere tillit hos befolkninga som sokna til de små domstolene. Det er generell svært høg tillit til domstolene i Norge – mellom 80 og 90 % har i undersøkelser uttrykt svært stor eller ganske stor tiltro til domstolene. Og så vidt meg bekjent er det ingen forskjeller av betydning i tillit avhengig av om man sokner til en liten eller stor domstol.

Tilgang til domstol og advokat

Det inngår også som en del av rettssikkerheten at det skal være en rimelig tilgang til en domstol. Da er geografi ikke heilt uvesentlig. Jo lengre unna domstolen ligger, jo dårligere blir tilgangen. Det innebærer både auka tidsforbruk og auka kostnader hvis den lokale domstolen forsvinner til fordel for en større domstol vesentlig lengre unna.

Muligheten for bistand fra advokat inngår også i rettssikkerheten. Og det er knapt noen uenighet om at sentralisering av tingretter også vil bli etterfulgt av ei sentralisering i advokatbransjen.

Distriktspolitikk

Distriktspolitikk handler om tiltak og virkemidler for å tilgodese geografiske områder som anses som perifere. Lokalisering av offentlige etater har alltid vært en del av distriktspolitikken. Og da vil det svært ofte måtte foretas ei avveining mellom ønsket og behovet for store og sterke fagmiljø på den eine sida og distriktspolitiske hensyn på den andre sida.

Det er derfor med undring jeg registrerer at også dommere med lang fartstid i egen landsdel, nærmest prøver å latterliggjøre at også distriktspolitiske argumenter har betydning når det skal besluttes hvor tingrettene skal være lokalisert.

Det kan her være grunn til å minne om at Universitetet i Tromsø, og ikke minst medisinutdanninga i Tromsø, ble etablert på tross av at sterke krefter sørpå sloss imot. Og hva argumenterte kreftene sørpå med? Jo nettopp at det ville bli for dårlig faglighet og for dårlig kompetanse i nord. Det er akkurat samme argumentasjon som Domstolkommisjonen nå bruker som begrunnelse i sitt forsøk på å viske de små tingrettene bort fra domstolkartet.