«Mer penger til maritim utdanning – nå»

Meninger

Maritimt Forum har i en årrekke bedt regjering og Storting om å styrke den statlige finansieringen av maritim fagskole-, høgskole- og universitetsutdanning. Nå må tiden være kommet!

De siste årene har regjeringen lagt frem både en maritim strategi og en havstrategi, og til neste året er det bebudet en maritim stortingsmelding. Det er femten år siden siste maritime melding ble behandlet i Stortinget. Regjeringen fortjener stor honnør for å rette søkelyset på mulighetene i havnæringene. Dette er Norges fremtid, men uten en styrking av maritim utdanning, når vi ikke målene om økt bærekraftig verdiskaping knyttet til havet.

Maritim næring står ifølge analyseselskapet Menon for 8 prosent av verdiskapingen i Norge og 17 prosent av all eksport, olje og gass inklusive. I Nord- Norge representerer maritim næring knapt 4 % av verdiskapningen og ca 8 % av sysselsettingen. Norsk maritim kompetanse og sjømannskap ligger som en bærebjelke for svært mye av denne verdiskapingen, både på sjø og land. Rederiorganisasjoner og maritime tjeneste- og utstyrsleverandører er avhengig av operasjonell erfaring fra sjøen for å kunne utvikle seg.

- Norske sjøfolk står sentralt i verdiskapingen i næringen. De besitter en unik kompetanse som er viktig for innovasjon og teknologiutvikling i klyngen. Sjøfolk har i flere tiår tatt med seg erfaringer og kunnskap inn i bedrifter i den maritime klyngen, og de er fortsatt avgjørende for mye av innovasjonskraften som finnes i næringen, skriver Menon i «Maritim verdiskapingsrapport 2019».

Sjøfolk fra Nord-Norge har gjennom tidene representert en stor resurs og et viktig bidrag til utviklingen av norsk skipsfart og maritim næring.

I Nord-Norge utdannes det sjøoffiserer både til dekk og maskin av Fagskolen i Bodø, Vest-Lofoten, Tromsø og Honningsvåg. Disse fagskolene er fylkeskommunalt eid. Utdanningene er kostbare. Kun deler av maritim utdanning kan gjennomføres i et klasserom eller i et auditorium med mange studenter og en lærer. Utdanningen krever simulatorer som er dyre i innkjøp og dyre i drift. Når studentene får opplæring på slikt utstyr, kreves også mye tettere oppfølging av lærer. Disse lærerne har for det meste erfaring fra sjøen. Det er veldig bra, men de har ofte ikke de formelle kvalifikasjonene til undervisningspersonell som høyere utdanning i Norge i dag krever. Da må de maritime utdanningsinstitusjonene betale for heving av kompetansen. Det handler om pedagogisk kompetanse, men også maritime sertifikater på ledernivå, bachelor- og mastergradskompetanse, og i noen tilfeller forskerkompetanse som gir grunnlag for innplassering i stillinger som førsteamanuensis og professor. Hertil kommer at flere maritime utdanningsinstitusjoner gir studentene sikkerhetskurs og andre kurs som det ikke ligger dekning for i finansieringen fra staten. Dette er kurs studentene må ha for å kunne jobbe til sjøs.

I tiden fremover er det videre et sterkt behov for å heve den maritime digitale kompetansen til sjøs. Dette vil også koste, men det må til for at sjøfartsnasjonen Norge skal hevde seg i konkurransen med andre ledende maritime nasjoner. Vi kan ikke tillate oss å bli en digital sinke i en stadig mer digitale verden. I det grønne skiftet innenfor skipsfarten, ligger vi allerede langt fremme, men forspranget kan bare holdes dersom fremtidens sjøfolk får opplæring i de nye teknologiske løsningene, om det handler om elektrisk fremdrift eller hydrogen.

Dette til tross er maritim utdanning i statsbudsjettet plassert i en finansieringskategori sammen med utdanninger som koster langt mindre å drive. Denne finansieringskategorien bærer betegnelsen E. Maritimt Forum vil ha maritim utdanning innplassert i finansieringskategori C.

Statens tilskudd til fagskolene dekker om lag 2/3 av kostnadene for den daglige drift. For de maritime fagskolene dekker tilskuddet ned mot halvparten av lønn og basis driftsutgifter. I tillegg kommer behovet for investeringer, videreutvikling og kompetanseheving av de ansatte. For Fagskolen i Nordland sitt vedkommende innebærer et for lavt tilskudd over statsbudsjettet at Nordland Fylkeskommune må tilleggsfinansiere utdanningen. I behandlingen av St.Meld 9 (2016-17) Fagfolk for fremtiden, tilsluttet Stortinget seg regjeringens ambisjoner om å styrke fagskolene. Ambisjonene for den maritime virksomheten peker i samme retning. Så lenge staten har ansvaret, er det på tide at staten tar ansvaret, fullt og helt, ikke stykkevis og delt! Ikke minst når regjeringen ønsker å satse på havnæringene i en slik grad vi har sett de siste årene.

Det er på tide med handling, ikke bare ord. Finansieringen av maritim utdanning må styrkes – nå!