- Steinar Grindsteins antielektriske mørkeloft

Steinar Grindstein har på Vol og i Vesteraalens Avis en lengre tekst rettet mot min kronikk om elektrifisering av luftfart. Der er det en del sviktende premisser. Som gir anledning til å utdype.
Meninger


Når jeg skrev kronikken om at det vil komme først, hybrid-fly, altså fly med forbrenningsmotorer og en elektrisk drivkraft. Deretter rent elektriske fly. Så var ikke det for å plage Grindstein. Noe som hans respons kan tyde på. Min tekst er basert på offentlige tilgjengelige dokumenter og medieoppslag fra alle som kan eller vil være i bransjen fremover.

At Grindstein velger å mene det er noe mystisk jeg finner på, får stå for hans regning. Nå har forøvrig den første flyturen med et fly med el-drift vært i lufta. Blant annet hos canadiske Harbour Air, i 2019. – Dette beviser at kommersielle helelektriske flygninger lar seg gjennomføre, sier Roei Ganzarski, leder for prosjektet. De sier også at kommersiell bruk av elfly i passasjertrafikk fortsatt er et stykke fram i tid, men Harbour Air håper sertifiseringen vil være på plass innen to og et halvt år.

Jeg tror det vil ta noe lengre tid, men om det tar 5 eller 7 år er ganske uviktig, for alle store aktører er på full fart inn i dette. Derfor er det lagt fra noe luftslott.

Bransjen vil ha det

Jeg er ikke ingeniør, akkurat like lite som Grindstein er det. Jeg er politiker og privatperson med interesse av fly. Det er ikke jeg som er poenget her, det er bransjen. For det er bransjen som vil ha utviklingen, de ser at den må komme, og den kommer. Leser du Widerøemagasinet, så har de der ytre dette flere ganger. De vet bedre enn de fleste at dette innebærer utvikling av ny og avansert teknologi. Det vil ta noe tid. Men det er ikke et kommende mageplask. Det er en pågående utvikling av luftfarten.

Utvikling som trengs for at de i fremtiden skal operere mest mulig kostnadseffektivt, særlig her vi bor. Samtidig som vi sparer miljøet. At Grindstein har funnet en fra Svensk Aeroplan AB, SAAB, som ikke har troa på dette. Det får være hans sak. SAAB greide som kjent ikke å produsere et fly for sivil trafikk som markedet ville ha. Dermed ble produksjonen lagt ned. Angående sikkerhet, ingen luftfartsmyndighet vil finne på å slippe et fly i lufta som er brannfarlig. Dermed kan Grindstein ta også det helt med ro.

Stokmarknes Lufthavn

Så er det et lokalt premiss. Jeg vil at Stokmarknes Lufthavn skal leve. Det er derfor jeg vil ha tilført utprøving, og merk ordet utprøving, av elektriske fly så fort som mulig. Det betyr ikke at jeg, eller noen andre, har tenkt å forby flyene som brukes i dag. De trengs til nye er på plass. Jeg registrerer holdningen, om at dette er et slags ellevilt påfunn fra meg. Akkurat det er et bomskudd fra Grindsteins mørkeloft. Fordi? Det jobbes helt konkret for å få til dette flere steder, i dag. Som ved Stavanger Lufthavn, Sola. Samtidig har forskningsprosjektet Green Flyway fått mange millioner kroner fra EU til å etablere et testområde for droner og elektriske fly mellom Røros og Östersund. Green Flyway hadde oppstart i fjor. Da deltok selskapet Heart-aerospace. Selskapets ambisjon er å bygge elektrisk fly med 19 seter innen 2023, med sertifisering innen 2025. Dette er retningen ting tar.

Jeg ser ingen grunn til å kjempe imot at vi får noe slikt til Vesterålen. Holdningen minner mye om de som solgte seletøy til hest, de var helt imot bilen da den kom. Om slike fikk bestemme ville Grindstein og jeg kjørt med hest og vogn ennå. Det ville vært koselig, men tungvint! Det er per nå over 200 prosjekter på utvikling av el-fly og infrastrukturen rundt i verden. (Kilde: Teknisk ukeblad) Langt fra alle disse vil lykkes. Men noen vil. Det var mange flyprodusenter for 50 år siden, som har forsvunnet. De vi sitter igjen med, de ser fremover. Ikke til 1970.

Driveren av norske lufthavner, Avinor, er en pådriver for elektriske flyvinger. Det samme er luftfartsmyndigheter i en rekke andre land. Avinor har mål om at Norge skal ha elektrisk drevne rutefly innen 2030, og at all innenlands flytrafikk skal være nullutslipp innen 2040. Målet er ambisiøst. Men om man ikke setter seg mål, så kommer man ingen vei. Brødrene Wright hadde verdens første flytur. Den varte under ett minutt. Det stoppet ikke der, for å si det sånn.

Et veldig tungt fly

Grindstein opererte med en del tall på energiforbruk, som han igjen har laget til et absurd regnestykke om batterier ut av. Det faller på sin egen urimelighet. Ingen fly kan ta av med en vekt i nærheten av det Grindstein har regnet seg frem til. Ingen. Det skjønner alle, spesielt flyprodusentene som jobber med dette. Han baserer seg på at det trengs 1800 kg drivstoff Bodø-Stokmarknes. Det har jeg fått respons på fra ansatte i relevant selskap. Sitat «Vi bruker maks 150 kg inkludert taxing, eller 350 pund, som vi regner i». Så om Grindstein baserer regnestykket sitt på feil tall, er det ikke rart han får til et tungt fly. Han om det.

NB. Videre polemikk på tema bes tatt opp med fagaktørene i bransjen. Det er de jeg normalt diskuterer slikt med.