Forsvarets langtidsplan - Innspill

Meninger

Stortinget skal i nær fremtid behandle og vedta ny Langtidsplan (LTP) gjennom Prop. 62 S «vilje til beredskap –Evne til Forsvar – Langtidsplan for forsvarssektoren». I den forbindelse ønsker Andøy Fremskrittsparti å komme med noen betraktninger og erfaringer med gjeldende LTP, vedtatt i 2016, og samtidig forsøker å gi noen innspill til ny LTP.

LTP utarbeides og vedtas, for å sikre en bærekraftig utvikling, gjennom kontinuerlige og oppdaterte vurderinger. Sies det i innledningen til Ny LTP. Grunnlaget for ny LTP kommer etter sentralt innspill i forsvarssjefens (FS) fagmilitære råd, Denne gang i «Et Styrket forsvar» (FMR), FS anbefalte i sitt råd til regjeringen ett betydelig større og mer kraftig Forsvar, dette gjelder både i volum, bredde og utholdenhet. Og pekte samtidig på behovet for å redusere sårbare strukturer. FS er også helt klar på at Forsvaret må settes i stand til å bidra mer i NATOs kollektive forsvar både ute og hjemme.

FMR og LTP er etter vårt syn ikke synkrone med, regjeringen foreslår en betydelig mindre forsvarsevne enn det FS legger til grunn i sitt alternativ D i FMR. Alternativ D i FMR var FS sitt minst ambisiøse alternativ, samtidig som det skulle sikre oss en nasjonal evne til å løse oppgaver i egne områder. Forsvarets volum ville i Alternativ D øke marginalt, og ville dersom en skal bidra internasjonalt gå på bekostning av egne nasjonale krav. De tre andre alternativene ville gi betydelig økning i både volum og forsvarsevne, men en velger her å ikke ta inn noen ytterligere beskrivelse av disse alternativene.

Andøy Fremskrittsparti er i likhet med FS og Forsvarsministerne (FIM) enige i at den sikkerhetspolitiske situasjonen og omgivelser er endret ytterligere fra foregående LTP fra 2016. FMR viser med tydelighet at Norges sårbarhet er økt, og at trusselbildet er endret og forverret. Det er derfor riktig som regjeringen sier i forslag til LTP viktig at Norge rustes til i større grad enn i dag å selv kunne ta vare på egen sikkerhet i våre nærområder. Så beskriver regjeringen samtidig ett behov for et mer robust forsvar, med en mer tilpasset reaksjonsevne, samtidig som det nye forsvaret skal gi bedre beskyttelse. Andøy Fremskrittsparti er ikke i tvil om at regjeringen i sin LTP mener at det er dette de gjør i forslaget til ny LTP. Men Andøy Fremskrittsparti mener at FIM i praksis ikke gjør dette, blant annet ved å ikke endre på noen av de forutsetninger som ble lagt til grunn i 2016.

Andøy Fremskrittsparti mener at en i den nye LTP burde sett på hvilke konkrete vedtak som en i dag ser ikke tilfredsstiller, eller som har endret seg siden 2016. Eksemplene er flere på flere ulike områder. Andøy Fremskrittsparti vil som naturlig konsentrere seg mest om den militære flyplassen, som i 2016 ble vedtatt lagt ned.

Og dersom en går inn i vedtaket fra 2016, og ser på utviklingen frem til i dag vil en se at mange av forutsetningene som ble lagt til grunn ikke er gjennomført eller fulgt opp. Dette kommer jeg noe til bake til litt lenger ned i skrivet.

Men først noen andre bekymringer som også bør bekymre Fremskrittsparti sin stortingsgruppe.

Regjeringen hevder å skulle øke forsvarsbudsjettet med 16.5 mrd frem til 2028, av dette skal Forsvaret selv, gjennom såkalt intern effektivisering bidra med 4 mrd kroner i samme periode, derfor blir ikke forsvarets økonomi styrket med «mer» enn 12,5 mrd. Samtidig skal forsvaret vokse noe, selv om det er minimalt i samme periode. 400 ansatte frem til 2024 er etter vår mening både marginalt, og for smått i forhold til Forsvarets reelle behov for personell. Samtidig sier FIM at dette nødvendig vis ikke skal bety flere ansatte i forsvaret, men løses gjennom samarbeid. Andøy Fremskrittsparti registerer positivt på at antall vernepliktige skal økes. Samtidig som kravene til å gjennomføre militærtjeneste eller utdanning i Forsvaret ikke blir endret, ved at kravene til tjeneste blir redusert.

Andøy Fremskrittsparti ser med bekymring på at «Helge Ingstad» ikke blir erstattet med en ny fregatt, samtidig som en her burde bestilt ikke bare en men to nye fregatter, og slik sett reelt økt Sjøforsvarets kapasiteter og evne til ett sterkere sjømilitært forsvar.

En kunne også i denne LTP styrket Kystvakten med minst to nye havgående ytre kystvakt skip. Slik alternativ A i FS som FMR tar til orde for. Dessverre gjøre dette ikke, dette til tross for den viktige ressursen Kystvakten er i for hold til flere både militære og sivile oppgaver, fra Tolltjeneste til fiskeri og miljørettet arbeid.

LTP gir uttrykk for at det er økt aktivitet i våre havområder, og at dette stiller krav til økt tilstedeværelse. Dagens flåte struktur med dagens 15 fartøyer synes å bli videreført. Men i dette tas det lite tanker om at alle fartøyer fra tid om annen har bindinger som gjør at flåten operasjonelt kun har 12 -4 fartøyer ut på oppdrag. Det kan her nevnes at ett av fartøyene allerede ligger til kai og har gjort dette siden 1. februar 2020. Som for mange av de andre forsvarsenhetene i Sjø, Luft og Hær har en på noen områder rekrutteringsutfordringer.

En er tilfreds med at det kan se ut til at dagens HV struktur videreføres, uten store organisatoriske endringer eller struktur endringer. Og en er enig i at Innsatsstyrkene må videre utvikles. En legger også merke til at ny LTP er en 8 års plan og ikke slik som frem til nå en plan for de 4 neste årene.

Andøy Fremskrittsparti er sterkt bekymret for at en ikke gjør de helt nødvendige endringer i Luftforsvaret, som for mange blir tydeligere og tydeligere 2016 uttrykte blant annet Andøy Fremskrittsparti seg kritisk til flere forhold som en da vedtok. Dette gjaldt skolesenteret på Kjevik, det gjeldt flere av de base endringene som en gjorde blant annet rundt helikopterkapasitet på Bardufoss.

Og ikke minst var vi svært kritiske til vedtaket om nedlegging av Andøya Flystasjon. Etter vårt syn både var og er en todelt løsning med QRA på en base og videreutvikling av en MPA kapasiteten på Andøya, det enste riktig. Dette mener vi fortsatt i dag. Noe vi videre vil vise gjennom en gjennomgang av noen av de forutsetningene en hadde i LTP 2016.

I ny LTP heter det sitat «Vedtaket om å legge ned Andøya og Bodø ligger fast, men det prioriteres noe midler til strengt nødvendig vedlikehold av kritisk infrastruktur etter at basene er lagt ned for bedre å kunne understøtte og motta allierte forsterkningsstyrker.» sitat slutt. Dette er vel det mest klare bruddet på de forutsetninger en la til grunn i LTP fra 2016. Spesielt når en ser på at vedtaket i 2016, sier klart at Andøya flystasjon skal legges ned innen 2025, og at fasilitetens og arealet skal utfases og kan overføres til sivil bruk.

Men slik vi kan lese av sitatet fra ny LTP gir en her klart uttrykk for at fasiliteter og områder skal fortsatt benyttes til å understøtte og motta allierte forsterkningsstyrker. Dette må etter vårt syn bety at bygninger og arealer er båndlagt til militært formål også i ny LTP.

Videre følger en kort gjennomgang av noen av de forutsetningene som har ligget til grunn i dagens LTP.

- Kostnadsramme: Dagens LTP la til grunn en kostnadsramme på 3.5 mrd. i 2016. I dag er denne kommet til ca. 5.1 mrd., som følge av vedtak i stortinget, Dette gir en kostnadsøkning fra 3.5 til 5.1 merd altså 1.6 mrd. dersom en nå vedtar en tilleggs bevilling på ca. 550 millioner til endringer av Hangar fasiliteter. Vår påstand er at denne nye rammen ikke vil holde og at den nye flyplassen på Evenes vil komme opp mot en totalkostnad på mellom 15 og 20 mrd. Dette da ikke alle nødvendige tilpasninger nok ligger inne i det konseptet en har vedtatt. En kan her nevne, Armerings drue, Avrenningssystemer for kjemikalier, Takser bane osv.

- Også dersom en ser Flertallets merknad, sitat «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg videre at regjeringen har lagt en helhetlig vurdering av både operative og økonomiske konsekvenser til grunn for forslaget om å samle aktiviteten på Evenes, og at løsningen er basert på at denne skal gi best operativ evne til lavest kostnad. Flertallet støtter regjeringens forslag om en samling av aktiviteten på Evenes basert på disse forutsetningene».


Med bakgrunn i de endrede sikkerhetspolitiske utfordringer en i dag ser, og de endringer som en har sett på i forhold til oppfølging av eget vedtak fra 2016 og den utviklingen en har sett i prosjektet, Men er Andøy Fremskrittsparti at dette sitatet viser hvor feil dette vedtaket i dag er.

- I Prop 151S la stortinget til grunn at Forsvaret ville kunne oppnå en driftsbesparelse på ca 200 mill kroner årlig fra og med 2027. I dag med forslag til ny LTP, skal altså infrastrukturen på Andøya holdes oppe og vedlikeholdes for kritisk infrastruktur etter at basene er lagt ned for bedre å kunne understøtte og motta allierte forsterkningsstyrker

- Frigjøring av arealer på Andøya og avhending. Stortingets flertall vedtok at alle arealer som kunne være av interesser for andre aktører skulle kunne overtas av kommersielle eller offentlige interesser. En har gjennom flere år nå sett at dette vedtaket ikke har latt seg realisere, eksempelvis var det et flyselskap som planla å etablere seg her, en utdanningsinstitusjon har vært interessert. Likeledes har selskaper forsøkt å få etablert og overta deler av området til f.eks. droner. I forlengelsen av dette har nå Forsvarsbygg på vegne av Forsvaret uttalt at en etablering i sør av flystasjonen, på områder utenfor «gjerdet» ikke kan aksepteres av sikkerhetsmessige årsaker

- Derfor der det vår påstand at den nye sikkerhetspolitiske situasjonen forsterker, NATOs og Forsvarets behov for den kritiske militære infrastrukturen ved Andøya Flystasjon. Derfor kan ikke Andøya flystasjon avhendes i tråd med Stortingets forutsetning i Prop. 151S (2015-2016) Det er grunnlag for å hevde at for å opprettholde Andøya flystasjon, med den kritiske infrastrukturen som muliggjør allierte forsterkninger. Dette er godt beskrevet i FMR- 2019 og Prop 62S (LTP) og det kan også se ut til at dette behovet er økende. Slikt mottak, spesielt på luft-siden, krever opprettholdelse av en robust infrastruktur som er operativ innenfor meget kort klar tid. Det betyr at nødvendig infrastruktur må være i operativ stand. Og samtidig må det gjennomføres jevnlige øvelser for at infrastrukturene kan være kapabel for mottak.

- På oppdrag fra Forsvarsdepartementet fikk RAND Europe (en ideell forskningsorganisasjon som bidrar til å forbedre politikk og beslutningstaking gjennom forskning og analyse Referanse https://www.rand.org/randeurope.)) I oppgave å fremskaffe ett alliert perspektiv på vår sikkerhets og forsvarspolitikk. I den innleverte rapporten fremkommer det at våre allierte er spesielt bekymret for hvor robuste norske flybaser og annen tilhørende infrastruktur faktisk er. Etter Andøy Fremskrittsparti sitt syn underbygger dette vår på stand om at Andøya flystasjon utgjør en svært viktig infrastruktur for å øke nasjonens evne til mottak av allierte, der basespredning av militære kapasiteter er sentralt som konsept.

- FIM har i en uttalelse sagt at investeringsbehovet på Andøya ved en etablering av MPA der i stedet for på Evenes, vil bli det samme. Får å være noe forsiktig er dette ikke sant. Dette er etter vår mening påstander fra FIM som han ikke har belegg for å si. I dag er det meste av infrastruktur på plass, det må riktig nok gjøres noen tekniske endringer, men vi snakker her om mindre endringer, en full oppbygging av en ny MPA base 10 mil (i luft linje) unna dagens base for MPA. Dere som har vært på Andøya vet at FIM sin påstand er feil og baserer seg på uvitenhet.

- Ekstra ordinære tiltak på Andøya som følge av vedtaket, Prop. 151 S. Dette var også en forutsetning i LTP 2016. Andøy Fremskrittsparti kan ennå ikke se at Stortinget, og flertallets merknader er blitt oppfylte. Slik en kunne forvente at det ble. To konkrete saker som kunne ha gitt Andøya ett løft er Andenes havn, og oppfølging av Nasjonal transportplan og ikke minst Andøy Space port, som Andøy Fremskrittsparti har tatt opp gang etter gang med flere av partiets organer. Her har Fremskrittsparti etter vår mening ikke fulgt dette opp.

Andøy Fremskrittsparti ber derfor Stortingsgruppen om nå å se på vedtaket fra 2016 og endre dette slik at en ikke forvitrer MPA miljøet enda mer. I en sak der en omgjør vedtaket om MPA i LTP 2016, må en også nå ta med behovet for alliert støtte og NATOS behov for denne kjernevirksomheten innen overvåkning og etterretning.

Og ikke minst at en stopper de stadig økende kostnadene som kommer på Evenes, som følge av vedtaket om MPA flytting til Evenes, Samtidig bør en ha en delt løsning med to baser, en for QRA og en for MPA, men da på forskjellige steder.