En skamplett av historiske dimensjoner

Meninger

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) uttrykte nylig at det som gjorde Andøya – Evenes saken så spesiell, var at den ble fulgt med argusøyne av de som ikke er enig i avgjørelsen. Ja, det skulle da pinadø bare mangle!

Årsaken til at saken engasjerer langt ut over kommunegrensen ligger i selve prosessen; En skamplett og et skinnende eksempel på hvordan et forvaltningsorgan og et demokrati ikke skal opptre.

I 2015 la Forsvarssjefen (FSJ) frem sitt fagmilitære råd (FMR). Her ønsket FSJ å avvikle Forsvarets maritime patruljefly (MPA) kapasitet grunnet lave budsjetter. Til tross for at nasjonens P-3C Orion nylig var oppgradert gjennom et «Service Life Extension Program» som sikret videre drift i opptil 25 år, ønsket FSJ å erstatte denne med «mindre overvåkningsfly» som skulle driftes fra eksisterende infrastruktur på Evenes sammen med kampfly i QRA oppdrag (avskjæring og identifisering).

Forslaget ble ønsket velkommen av et Høyre-kontrollert Forsvarsdepartement (FD) som «legitimerte» nedleggelsen gjennom en samfunnsøkonomisk analyse, også kjent som PwC-rapporten. Rapporten var sjokkerende for oss i Andøy, og vi forsto raskt at rapporten i realiteten var en smørbrødliste av manipulerte tall og forutsetninger, produsert for å rettferdiggjøre nedleggelsen av en veldrevet militær flystasjon.

PwC produserte rapporten med informasjon levert av FD som ingen andre aktører fikk tilgang til. Informasjonen er beleilig nok er gradert. Det ble aldri gjennomført en kvalitetssikringsprosess, noe som vekker store reaksjoner i Andøy spesielt siden rapporten levert av PwC ble sterkt kritisert av SSB og Samfunnsøkonomisk Analyse.

Vi erindrer fra denne famøse rapporten at forlengelse av eksisterende rullebane på Andøya var 852 millioner kroner mer kostbar enn den planlagte nye storflyplassen på Haugan utenfor Mo i Rana. Vi erindrer at til tross for en fantasi-baneutvidelse på Andøya, så ble ugunstige fly-profiler fremdeles benyttet for å generere mest mulig støy i Andenes sentrum; hensikten var å danne en overdimensjonert rød støysone. Til slutt erindrer vi at kostnader for å kjøpe ut boliger i en designet rød støysone ble blåst opp til ufattelige seks millioner kroner per husstand. Boliger på Andenes omsettes som oftest til mellom en og to millioner kroner.

Kostnader i Andøy ble overdimensjonert og operative fordeler på Andøya flystasjon utelatt mens kostnader på Evenes ble underdimensjonert og operative ulemper utelatt. Dette var, og er fremdeles, en politisk skinnprosess som setter Andøya flystasjon i så dårlig lys at en kan undres hvorfor NATO og Forsvaret i det hele tatt ønsket å bygge en fullverdig militær flyplass i Andøy.

Regjeringen har flere ganger uttalt at nedleggelsen av Andøya flystasjon var en vanskelig avgjørelse. Derfor var den ifølge regjeringen den mest utredede enkeltsaken i Langtidsplanen (LTP). Dette faller på sin egen urimelighet. MPA-hangaren var ikke engang påtenkt i FMR; eksisterende infrastruktur skulle benyttes for å huse mindre overvåkningsfly. Så kom regjeringens LTP med en kunstig billig MPA-hangar på 1.080 millioner kroner. Hangaren er per i dag, grunnet slett utredning, flyttet hele tre ganger, forsinket med ett år og har fått en kostnadssprekk på 150 %. Hangaren er fremdeles ikke påbegynt.

Problematikken omkring banekjemikalier, korrosjon, bruk av sand på rullebane og avrenning av forurensing til RAMSAR områder er ikke omtalt i beslutningsgrunnlaget. Dette var godt kjent i fagmiljøene, men ble av taktiske årsaker ikke politisk omtalt. Selv i dag unngås problematikken.

Den såkalte luftvernparaplyen ble «skutt ned» av regjeringens kvalitetssikring (KS1). Frank Bakke- Jensen har i forslag til ny LTP tonet ned behovet for luftvern og Arbeiderpartiets kronargumentet for nedleggelsen av Andøya flystasjon i 2016, behovet for luftvern, snakkes det lite om i dag.

Militære fly skal bære våpen og eksplosiver at ulike typer i fredstid. Eksplosiver må lagres, transporteres og monteres på en sikker måte. Dette er ivaretatt på Andøya, men fremstår som en milliard-gåte på Evenes. Militære behov stiller nederst i prioriteringslisten for luftforsvarets innretning i Nord-Norge; landsdelen som skal stå imot Russlands Bastion forsvar.

Plass til allierte fly i form av forsterkninger, øvelser og operasjoner omtales ikke i beslutningsgrunnlaget av 2016. Dette til tross for at det hadde allerede passert to år siden Russland gjennomførte en «land grab» i Europa ved å invadere Krim-halvøya i Ukraina. Regjeringen er nå hele seks år på etterskudd med tanke på å kunne tilby våre allierte en adekvat basestruktur for å forsterke forsvaret av Norge. Dette har Andøy-samfunnet påpekt til døve ører siden FMR ble offentliggjort 2015.

Forsvarsministeren og partiene som gikk sammen for å legge ned Andøya flystasjon må nok tåle at Andøy-samfunnet er opptatt av redelighet og forsvarsevne. Vi vil aldri glemme hva utgangspunktet var i 2016.