– Sigerfjordveien - forslag til tiltak og framdrift

Meninger

Før Lofast måtte all biltrafikk til og fra Lofoten og Vesterålen gjennom Sigerfjord med unntak av fergeforbindelsen Skutvik- Svolvær fra sør. Etter mange veiaksjoner og stridigheter var det et stort løft for bygdas innbyggere og veifarende da Sigerfjordtunellen blei åpna i 1995. Bygda blei endelig kvitt mesteparten av gjennomgangstrafikken. Et viktig problem i dag er at også gjennomgående bussruter i hovedsak er lagt utafor den største, tettbefolka bygda i Sortland. Også det i hovedsak begrunna med tilstanden på veien.

Kommunen påtvunget en nedkjørt riksvei

Men det vi satt igjen med var en tidligere riksvei som blei påtvunget kommunen. En stedvis smal vei som snor seg mellom bærbusker og hagegjerder. Antakelig idyllisk på fine sommerdager for hurtigruteturister som setter seg i bussen fra Harstad til Sortland, men ofte et mareritt for bygda. En vei som opprinnelig fundamentert med hest og kjerre som viktigste redskap og beregna på den belastninga. Deretter påfylt med grus og etterhvert asfalt. Delvis et knust fundament, store «naturlige» fartsdumper etter at berg og steiner fra undergrunnen er pressa opp eller veien pressa ned og på ingen måte telefri.

Positive tiltak gjennomført – veigrunnen delvis ødelagt

Der veien er dårligst, bor mange av bygdas befolkning og er derfor også sykkel- og gangvei til mange av skoleelevene. I 2015 ble det på den beste og mest oversiktlige delen av veien fra nord lagt ny asfalt fram til skolen. Den er i dag fortsatt i god stand. Her skal det bli adskilt fortau og gang- og sykkelvei. I 2019 ble det på strekningen til Hagen investert mellom 0.5 og 1.0 millioner i en rekke nye lysstolper og armaturer slik at opplysning av veien i dag er stort sett tilfredsstillende ut fra mulighetene.

Hovedproblemet nå er sjølve veilegemet i den 2 km strekning fra skolen til Hagen. Sjøl etter befaring og en egen sak til formannskapet i 2012 (Rødt var ikke medlem av formannskapet den gang), ble tilstanden til veigrunnen ikke vurdert. Etter vår vurdering har dette vært skygga unna både fra administrasjon og politikere. Årsaken? Sannsynlig fordi arbeidet er så pass omfattende, at veivedlikehold generelt må tas av driftsbudsjettet (ikke anledning å bruke lån) og situasjonen med dårlig kommuneøkonomi.

En del ildsjeler har gang på gang tatt opp situasjonen. De hevder med rette at de ikke får respons. Denne teksten er et forsøk på å gi tilbakemelding fra partiet Rødt som er i posisjon til å fremme forslag.

Hva kan være grunnlaget for å komme i gang?

1 Ingen kommer unna ei vurdering av den økonomiske situasjonen kommune er i og at veivedlikehold generelt konkurrer med antall lærer, helsefagarbeidere, handverkere osv. i driftsbudsjettet.

2 Det er ikke mulig å se for seg at heile den dårligste delen av Sigerfjordveien på ca. 1 mil kan tas i ett jafs. Tiltak må oppdeles i flere prosjekter.

3 Sjøl tiltak i mindre prosjekt må vurderes for hva som kan være tilfredsstillende løsning i kombinasjon med tekniske løsninger og økonomi – altså utførelsen blir neppe som ny veistandard i dag.

4 Prioritering av oppdelte prosjekter må ta utgangspunkt i der veien er dårligst, der det bor mest folk og ikke minst der veien er skolevei for gående og syklende.

5 Kommunen må komme i gang raskt.

Men dette som utgangspunkt:

Hva bør bli framdriften?

Det fremmes følgende forslag til formannskapet i august:

1 Formannskapet ber kommunedirektøren utrede og økonomisk stipulert en oppgradering av Sigerfjordveien fra skolen til Trones (krysset opp til Sigerfjord kirke) ca. 800 meter.

2 Utredning skal så langt som mulig innafor en tidsfrist ut 2020, klargjøre hva som må til for at Sortland kommune i 2021 kan ferdigstille denne strekning med utbedring av veilegemet og asfaltering og til å være tilfredsstillende for lokaltrafikken i minst et 15 års perspektiv. Innafor dette skal trafikksikkerhet ha stort fokus med blant annet nødvendig lyssetting.

Etterord

Noen vil kanskje vurdere dette som puslete i forhold til ønsker og behov og det iherdige aksjonister ser for seg. Forslaget må vurderes opp mot hva som er mulig å få til i forhold til økonomi og tidsrom. Det må også sees i lys av at noen 10 års aksjonsarbeid så langt har gitt lite resultater. Forslaget som er lagt inn her, kan bli endra ut fra hva som kan være mulig å få flertall for. Men intensjonen om å komme i gang med konkrete tiltak, skal Rødt holde fast på. Om andre politikere/parti har andre forslag, er vi lydhøre for det.