Rødt er en katastrofe for industrien

Meninger


Du kan stille klokka etter det: Like sikkert som det er valgår kommer angrepene fra Rødt mot Arbeiderpartiet. Denne gangen velger vi å svare. Historien viser at Arbeiderpartiet løfter vanlige arbeidsfolk. Den sosialdemokratiske samfunnsmodellen har gjort landet vårt til ett av verdens beste samfunn: Å leve i, arbeide i og skape arbeidsplasser i. Sosialdemokratiske land tåler enhver sammenligning. Den åpne blandingsøkonomien Arbeiderpartiet står for har vist seg kommunistiske regimer overlegen – særlig for arbeidsfolk.



Rødts førstekandidat Geir Jørgensen skriver at EØS-avtalen er en katastrofe for industrien i et innlegg som han har sendt rundt i Nordland. Det er selvsagt ikke riktig. Norsk industri går godt og er verdensledende innen sine områder. Det sikrer arbeidsfolk både trygge og godt betalte jobber i Nordland. Katastrofen ville vært om Rødts industripolitikk fikk gjennomslag.


EØS-avtalen er den viktigste handelsavtalen med det viktigste markedet for norsk industri. 100 prosent av aluminiumen fra Alcoa i Mosjøen eksporteres, det samme gjør mesteparten av metallene og mineralene fra Mo Industripark, kunstgjødsla fra Glomfjord og fisken fra kystsamfunnene i Nordland. I industrien trengs det forutsigbarhet, både når det gjelder kraftpriser, handelsavtaler og rammebetingelser for øvrig. Derfor er avtalen så viktig. Flere bedrifter i Nordland kunne stått i fare for nedbygging, konkurs eller utflytting dersom ikke EØS-avtalen sikret Norge mot en amerikansk stålboikott eller straffetoll på aluminium. Færre ville kunnet investere med langsiktig perspektiv dersom det var store tollbarrierer eller usikkerhet om EØS-avtalen.


Påstanden om at handelsavtalen fra 1973 er god nok er i beste fall villedende – det er, som vi nå har sett i England, mulig å si opp en avtale med EU, og det er det som må til for å kunne forhandle en ny. Og vi ser også i England at en ny avtale ikke nødvendigvis er bedre enn den gamle!


Arbeiderpartiet ønsker seg en industrioffensiv hvor vi bygger mer industri, ikke mindre. Det er avgjørende for å sikre velferdsstaten når oljeinntektene faller i framtida. Men det blir umulig dersom Rødt skulle få gjennomslag. At Geir Jørgensen ikke bryr seg om industrien er kjent. Hver eneste gang det skal gjøres avveininger mellom industri og andre hensyn har han vært en industrimotstander.


Rødt vil skrote handlingsregelen og sette sluttdato for petroleumsindustrien. Det første vil føre til utrygghet i norsk økonomi og svekket konkurransekraft, mens det andre vil stoppe alle investeringer i en industri som sysselsetter nesten 300 000 mennesker. 31.12.2029 er datoen Rødt setter. Da skal alle industriarbeiderne som jobber med olje og gass, på sokkelen og på verftene, ut døra for siste gang, om Rødt får det som de vil. Jørgensen burde spørre de ansatte på Aker Solutions om de er glade for at Arbeiderpartiet bidro til å redde deres jobber og inntekter da vi forhandlet oljeskattepakken, eller om det oppfattes som å «kapitulere for kapitalistklassen». Deretter kan han ta runden til de andre industristedene i fylket og sjekke om de ønsker seg hans oppskrift.


Rødts holdninger rundt petroleumsindustrien viser en kunnskapsløshet rundt sammenhengen mellom offshoreindustri og den tradisjonelle industrien på land. Store aktører som Hydro, Alcoa, Elkem med flere, bruker hver dag produkter fra offshore som innsatsfaktor når de skal lage sine produkter. F.eks koksen som brukes i produksjon av anoder til å produsere aluminium er et biprodukt fra oljeproduksjon, og det benyttes naturgass i mange prosesser. Og ikke minst er begge industrier avhengig av hverandre for kompetansebygging. Det var ikke oljearbeiderne som bygget plattformene – det var industriarbeiderne. Synergieffekten som kom med å bygge kompetanse gjennom å bygge opp offshoreindustri og landindustri har gitt oss verdens beste land å leve i.


Temaet for Jørgensens innlegg er sosial dumping, som han mener kommer som et resultat av EØS-avtalen. Det er, med respekt å melde, bare tøv. Det er ikke EØS som gjør at vi har slaverilignende tilstander på Hurtigruten. Filipinene er ikke medlem av EØS. Det er ikke EØS som gjør at Høyre og FrP har rullet ut et ideologisk eksperiment som setter hele drosjenæringa i spill og gjør at det ikke lenger vil være lønninger å leve av for mange sjåfører. Regjeringen har selv valgt å privatisere jernbanen og det handles med kinesiske og koreanske verft.


Arbeiderpartiet presser på med forslag om å stramme inn overfor bemanningsbransjen, og noe av det første vi skal gjøre når vi kommer i regjering er å gjennomføre en storrengjøring i arbeidslivet. I samarbeid med fagbevegelsen. Det står ikke i EØS-avtalen at vi skal ha cowboy-tilstander i transport, renhold, bygg og anlegg, hotell og restaurant eller i fiskeindustrien. Vi kan stille krav om at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår på arbeidsplasser i Norge. Og vi kan bruke sterke virkemidler. Som å si at dersom du mottar krisehjelp fra staten under korona, kan du ikke erstatte fast ansatte med innleide ansatte. Vi vil innføre de strengeste og sterkeste regelverkene for statlige ansakffelser og innkjøp så det offentlige løfter det organiserte og ordentlige arbeidslivet. Alt dette er ikke vanskelig, men krever politisk håndtverk. Et håndtverk Arbeiderpartiet over mange år har bevist at vi kan!


Høyreregjeringen har sviktet på disse områdene, akkurat som de gjorde sist de hadde makta i Bondevik-regjeringene. Derfor er det ikke EØS-avtalen som må sies opp for å få en offensiv mot sosial dumping – det er Erna Solberg. Det ser vi sjeldent Jørgensen skrive noe om. Han er ikke opptatt av å bytte ut Erna Solberg. Han vil bare gå i konflikt med andre parti på venstresida. Arbeiderpartiet vil ha tidenes industrioffensiv og en ny arbeidsmiljølov som verner om arbeidsfolk og skikkelige arbeidsforhold. En stemme til Rødt er en stemme mot industriens og industriarbeidernes interesser, og dermed også mot den norske velferdsstaten.