«Brukes pengene riktig og hva får Sortland kommune?»

Meninger

Sist fredag la regjeringa fram en ny nasjonal krisepakke i forbindelse med pandemien som har rammet hele vårt samfunn.

I Bladet Vesterålen kunne jeg lese følgende om hvordan 16,3 milliarder kroner skulle fordeles. For en vanlig pensjonist er dette så store beløp at jeg velger å skrive de enkelte tildelings-områdene med tall.

For å forhindre utenforskap blant unge har regjeringen satt av 850 000 000kr (850 millioner kroner), som er fordelt på disse områdene:

Tiltak:

Sommertilbud for elever i grunnskolen (500 000 000 kr)

Tilskudd til lærlinger/lærekandidater/læreplasser (100 000 000kr)

Oppskalering i fleksible utdanningstilbud for nyutdannede, ledige og permitterte

(140 000 000 kr)

Individuell jobbstøtte ungdom-IPS-ung Psyk.helse –

arbeidsretta oppfølging i samarbeid med helsetjenesten (60 000 000 kr)

Oppf.tjenesten NAV- unge arbeidssøkende, arbeidsmarkedstiltak (50 000 000kr)

I tillegg har kommunene fått 1 milliard som er fordelt på to områder, en halv milliard til kommuner med store utgifter i forbindelse med Corona epidemien, og en halv milliard kroner til hardt rammede bransjer som faller utenom de vanlige støtteordningene, - her skal kommunene videreformidle og fordele.


Av 16,3 milliarder går bare 1,85 milliarder til tiltak utenom støtte til næringslivet. Regjeringa vil bruke resten på å støtte privat næringsliv. Om det er dette som blir fasiten etter Stortingets behandling blir spennende å se.

Mitt førsteinntrykk er at disse tilskuddene først og fremst er rettet mot næringslivet, for i størst mulig grad å unngå stans i produksjon og mange konkurser. Staten hjelper med tiltak for å holde folk i arbeid slik at hjulene går rundt. Dette må nødvendigvis være en del av en slik støttepakke, men på den andre siden savner jeg mer kommunal støtte.

Sortland kommune har mange samfunnsoppgaver som står på vent, og kunne vært en stor arbeidsgiver i forbindelse med utbyggingsoppgaver f.eks., men mangler økonomi for å kunne forsere slike oppgaver. Mange barn og unge sliter ekstra tungt nå, men kommunen (og fylket) mangler midler til å sette inn ekstra innsats overfor barn og ungdom.

Som kommunepolitiker for Rødt i Sortland kommune vil jeg stille spørsmål om Sortland kommune vil få noe av den foran nevnte støttepakken, og hvordan disse midlene i så fall tenkes brukt?


Hørte nettopp på radioen at arbeidsledigheten i Lofoten og Vesterålen er størst i fylket. Samtidig står skreifisket for døra, men her roper fiskekjøperne på hjelp fra staten siden regjeringa har stengt grensene for billig utenlandsk arbeidskraft. På nettet leser jeg at det er ca. 200 000 arbeidsledige i Norge, men jeg legger samtidig merke til at mange kunne tenke seg å prøve dette sesongarbeidet mens vinterfisket pågår. Det trengs selvfølgelig opplæring og tilrettelegging fra arbeidsgiversiden, men det er det som må til dersom grensene er stengt over tid.

Jeg synes imidlertid at det er på tide at vi tar et krafttak for mer kortreist arbeidskraft, men da må offentlig arbeidsformidling på plass, og lønns og arbeidsforhold må være basert på tariffestede avtaler.

Da passer det godt å sitere en nylig leder i «Klassekampen» ved Mari Skurdal:


  • «Koronapandemien har synliggjort hvor delt det norske arbeidslivet er. Hele bransjer har byttet ut lokalt bosatte og organiserte ansatte med arbeidsfolk som av nødvendighet godtar lavere standarder. Pandemien har vist at Norge er i ferd med å bli et Kuwait light, hvor underbetalte gjestearbeidere gjør jobbene nordmenn ikke gidder å gjøre selv. Stengte grenser aktualiserer debatten om hvem som tjener og taper på fri arbeidsflyt i EØS-området. I den debatten må ikke arbeidsinnvandrere pekes på som problemet, men heller systemene som gjør det mulig for næringer å basere drift og inntjening på folks fattigdom.»