«Stiller spørsmål og Storvatnet, næringssaker og skoleskysstilbud»

Meninger


Planarbeidet for Sortlands drikkevann er tjent med en opplyst debatt. Noen avklaringer trenger tid, mens andre avklaringer forhåpentlig kan tas på strak arm. Jeg etterlyser derfor svar på følgende fire spørsmål:


1. Hvor mange kubikkmeter vann rommer drikkevannsreservoaret Storvatnet i sin naturlige tilstand?

2. Hvor mange kubikkmeter vann vil Storvatnet romme dersom demning bygges som tidligere planlagt, vel cirka 1,5 meter høy?

3. Engstelsen er stor for at husdyr som søker drikkevann lettere skal skli ut i Storvatnet og drukne, med det «flomålet» som er oppstått ved permanent redusert vannstand. Det 20 år gamle gjerdet rundt vatnet holder ikke mål. Blir det satt opp nytt gjerde til våren?

4. Eksisterer det krav til minste vannføring i Storvasselva?


Transparens i næringssaker – grunngitt spørsmål


Kommunens næringsavdeling gjør utvilsomt en god jobb, og arbeider i samsvar med politiske og faglige retningslinjer. Det har vi ofte nok erfart i driftsutvalget.

Det synes imidlertid å mangle en tilstrekkelig offentlighet rundt søknader og bevilgninger. Sortland kommunes offentlighet rundt eiendomsskatt kan tjene som forbilde. Her kan både naboer og andre interesserte gå inn på kommunens heimeside og se hva for eksempel politiker Willy Vestå har av eiendomstakst og hva han betaler i eiendomsskatt. Et slikt åpent system sikrer tillit og likebehandling, og er med og styrker demokratiet. Tilsvarende systematisk offentliggjøring av søknader, støttetilsagn og utbetalingsordre for næringsfond vil styrke ordningene. Eksempelvis vil slik åpenhet synliggjøre manglende samsvar mellom søknad og endelig gjennomføring av omsøkte tiltak. Det vil også anskueliggjøre hvilke tiltak som er aktuelle for støtte, og hvilke som ikke er det. Dette er en informasjon som bør være lett tilgjengelig. To spørsmål:


1. Hvordan kunngjøres i dag søknader, støttetilsagn og utbetalingsordre?

2. Hvilke grunner skulle det eventuelt være til å begrense offenlighetens tilgang til slik informasjon?


Kraftig forverret skoleskysstilbud fra Godfjord – grunngitt spørsmål


I januar ble skoleskyssen for barneskoleelevene i Godfjord lagt om, med det resultat at reisetida for ungene jamnt over ble fordoblet. Dette gjelder til sammen fem elever, av alder helt ned i småtrinnet, og til høsten kommer det nye førsteklassinger i Godfjord.

For de tre elevene fra Mehus – på Austerlandet – innebærer dette at de må dra heimefra halvannen time før skolen på Maurnes begynner klokka 08.00. Nordland fylkeskommune bærer ansvaret for skoleskyssen, og endringene på nyåret kom uten en forutgående prosess der Sortland kommune, Maurnes skole eller foreldre var orientert og fikk medvirke.

Så langt jeg har kunnet registrere finnes det ingen absolutt norm for reisetid til og fra skolen, men ifølge tidligere fylkestingsrepresentant Bjørn Kjensli skal Utdanningsdepartementets anbefalinger regne følgende som akseptabel tid underveis til/fra skolen:

45 minutter for 1.- 4. klassetrinn
60 minutter for 5.- 7. klassetrinn og
75 minutter for 8.- 10. klassetrinn.
Akseptabel tid underveis inkluderer reisetid, gangtid og ventetid hver vei. I helt spesielle tilfeller kan det aksepteres lengre reisetid.

Legger vi dette til grunn, ligger flere elever i Godfjord på det dobbelte av akseptabel maksimal reisetid. Tre spørsmål:


1. Har jeg oppfattet de faktiske forhold korrekt i denne saka?

2. Hvordan fordeles skyssutgiftene mellom kommunen og fylkeskommunen?

3. Gitt at fakta er korrekt framstilt, hvordan kan Sortland kommune best ivareta Godfjord-elevenes interesse i det videre løp?


Sortland kommunes trafikksikkerhetsplan – grunngitt spørsmål


Sortland kommunes trafikksikkerhetsutvalg vedtok i mai 2020 en trafikksikkerhetsplan med en rekke tiltak vi som folkevalgte mente ville styrke trafikksikkerheta i kommunen. Mange av tiltakene innebar deltakelse og engasjement fra Nordland fylkeskommune, og kommunens administrasjon har fulgt godt opp overfor fylkeskommunen. Når vi nå skriver mars 2021 kan vi likevel ikke peke på annet enn negativ respons fra fylkeskommunen, sist gjennom et nei til 40-sone i Vesterålsgata. To spørsmål:


1. Hva er status for de forskjellige tiltak i planen som involverer Nordland fylkeskommune?

2. Fylkeskommunens brev om Vesterålsgata er formulert som ei innstilling, og ikke som et vedtak. Hvordan er dette å forstå?