«Lønnspliktdager og kompensasjonsordninger må treffe bedriftene og bransjene»

Sture Pedersen og Lena Arntzen  Foto: Innsendt/privat

Meninger


23. mars ble restaurant- og serveringsbransjen over hele landet på nytt pålagt skjenkestopp. Etter et helt år med prøvelser i bransjen fortviler små og store grundere over situasjonen, og lurer på hvordan man skal få dette til å gå opp.

Vesterålen er intet unntak. Vi er tilfredse med at det i dag ble lansert ekstra midler til bedriftsintern opplæring. Det er sikkert flere bedrifter vil kunne dra nytte av dette, men for de fleste bedriftene i våre kommuner handler det nå om «cash inn og cash ut».


Bedriftene har allerede godt skolerte ansatte, og trenger mest av alt følgende:

  • At lønnspliktdagene for arbeidsgiver reduseres fra 10 dager til 2 dager (slik som i mars 2020)
  • At det bevilges mer penger til kommunene som kan fordeles på lokale bedrifter (kommunale kompensasjonsordninger)
  • At regjeringen vurderer å innføre bransjespesifikke kompensasjonsordninger for eksempelvis restaurant- og serveringsbransjen og bedrifter innen opplevelsesturisme og reiseliv


Lønnspliktdager

Lønnspliktdagene som nå er oppe i 10 dager er ikke bare krevende, men også ødeleggende for bedrifter som det siste året har hatt lav/ingen inntjening. For å eksemplifisere:

I Vesterålen startet den lokale bedriften «Kvitnes gård» opp i 2020. Bedriften har et helhetlig konsept innen lokal mat og opplevelser, og har 15 ansatte som etter 23. mars ble permittert, og som må lønnes i 10 dager. Bedriften opplever i tillegg til at lønn må utbetales, et stort inntektsbortfall ved nedstengningen (som kommer som en naturlig konsekvens av skjenkeforbudet). Bedriften kvalifiserer til støtte fra den nylig annonserte kompensasjonsordningen som kommunene er satt til å forvalte, men kommunene mottar ikke tilstrekkelige midler til å kunne kompensere i så stor grad som bedriftene i våre kommuner har behov for.


Mer kommunale kompensasjonsmidler / bransjespesifikke ordninger

Når tiltakspakkene og kompensasjonsordningene/reglene knyttet til permitteringer er så pass entydige og målretta, betyr det at faren for at noen faller utenfor ordningen øker. De som faller utenfor kan kommunene ha ei mulighet til å fange opp, og hjelpe, dersom det bevilges midler og lages kompensasjonsordninger som stimulerer og muliggjør nettopp dette. Kommunene kjenner de lokale bedriftene best, og vi ser at lokale kompensasjonsordninger kan være mer treffsikre enn statlig styrte ordninger. Men det krever som sagt bevilgninger.


Koronapandemien har rammet næringsliv og personer som er ansatte i det private næringsliv. Stat, fylke og kommune har i stor grad vært spart for økonomiske bekymringer, og det er viktig å ta inn over seg slitasjen økonomiske bekymringer over tid påfører både bedriftseiere og deres ansatte. Disse bekymringene er bekymringsfulle i seg selv, og vi merker de godt når vi er i dialog med bransjen. Vi ser at optimismen og «gutsen» er mindre tilstedeværende i dag enn for ett år siden, og at terskelen for frustrasjon er lavere. Dette er viktig å ta med seg når man nå skal videre i håndteringen av pandemi, tiltak og kompensasjonsordninger.


Vi ber med dette om at det snarest gjøres endringer i lønnspliktdagene og at regjeringen bevilger mer penger til kommunale kompensasjonsordninger eller til bransjespesifikke ordninger. Det haster å få dette til. Vi er tilgjengelig for spørsmål, kommentarer og utdyping av denne henvendelsen når det skulle være.