«Vi ønsker rusreformen velkommen – men vil ha et klart skille mellom rusavhengige og ikke rusavhengige»

Meninger


Etter at rusreformutvalget la frem sin innstilling til rusreform har diskusjonen rundt reformen vært stor og preget av lang avstand mellom debattantene og fagmiljøene.

Det positive i debatten er at det synes som det er konsensus rundt følgende: Rusmisbrukere med et avhengighetsproblem skal ikke straffes, men hjelpes. Vi støtter helhjertet opp om rusreformens intensjon, og at rusavhengige skal slippe å straffeforfølges når deres primære problem er rusavhengighet.

Noen vil være uenige i vår påstand, men vi mener at rusreformen i for stor grad er rettet mot målgruppen rusavhengige, og at rusreformen bommer på mål når det kommer til utprøvende ungdom og rekreasjonsbrukere.


Rusreformen legger opp til at man ustraffet kan oppbevare et betydelig antall brukerdoser av illegale rusmidler før man kan straffeforfølges. Det ligger forslag om at en lovlig kan være i besittelse av denne mengden narkotika som foreslås straffefritt:

· To gram heroin (dette er for de aller fleste en dødelig dose)

· To gram kokain

· To gram amfetamin

· 10 gram cannabis

· 0,5 desiliter GHB, GBL, og 1,4-butandiol

· Én lapp/«syreblotter» LSD

· Ett milligram LSD som rent virkestoff

· 0,5 gram MDMA

· 20 gram sopp inneholdende psilocin/psilocybin

· 15 rusdoser legemidler

· 500 gram khat

I forslaget skal man også kunne være i besittelse av tre typer narkotiske stoffer samtidig, uten å

risikere straff, dersom mengden er innenfor grenseverdiene.

Folkehelseinstituttet har definert rusavhengighet på følgende måte:

«Rusmiddelavhengighet kjennetegnes av at brukeren har et sterkt ønske om å innta rusmiddelet og

har vansker med å kontrollere bruken. Brukeren opprettholder bruken til tross for skadelige

konsekvenser, og prioriterer rusmiddelinntak foran andre aktiviteter og forpliktelser.

Rusmiddelavhengighet innebærer også behov for økende doser (toleranseutvikling) og noen ganger

avvenningssymptomer (abstinenser). Disse symptomene varierer med type rusmiddel og omfanget»


For personer som ikke faller inn under definisjonen rusmiddelavhengig - av utvalget omtalt som rekreasjons- og eksperimentbrukere - gjør ikke de samme helsemessige hensynene seg gjeldende.

Hadsel kommune mener det er viktig, ut fra flere perspektiver, å skille mellom disse gruppene. Hadsel kommune frykter ei total avkriminalisering av terskelverdier for besittelse og bruk vil føre til ei alminneliggjøring av narkotikabruk og at man mister «riset bak speilet» ved å ta bort den allmennpreventive virkningen en straffereaksjon knyttet til bruk og besittelse av illegale rusmidler har.

Her kan det også vises til Portugal der de forskjellsbehandler de uttalte rusmisbrukerne fra rekreasjonsbrukerne. Et skille og en straffesanksjonering vil også innebære en sterkere oppfordring for øvrige aktører i samfunnet til å melde fra om ulovlig bruk, f.eks. lærere, helsesøster, foreldre, utelivsbransje og andre som står i nær kontakt med denne brukergruppen. Slik vil en også kunne stanse en begynnende narkotikakarriere så tidlig som mulig. Bildet er ofte mer sammensatt.


Tidligere medførte bruk og besittelse normalt en reaksjon i form av forelegg. I dag har politiet fått utvidede muligheter gjennom bruk av påtaleunnlatelser på vilkår, ungdomsoppfølging, ungdomsstraff mv. nettopp for å hindre at rusbruken får utvikle seg.

I forslaget til rusreform ligger det inne en konsekvens for bruk og besittelse av illegale rusmidler under terskelverdiene: Et ikke-sanksjonert pålegg om å møte for en kommunal rådgivningstjeneste.

Dette mener Hadsel kommune blir et altfor svakt virkemiddel overfor ungdommer, og vi frykter at man risikerer å miste de ungdommene som virkelig er i faresonen.

Ungdom er gjerne i opposisjon til det etablerte, og i denne konteksten prøver de narkotika. Vi vil påstå at ungdom trenger faste rammer og klare regler. Mange ungdommer som har tatt uheldige valg trenger en fast hånd og tett oppfølging. Vi vet at politiet ofte jobber med ungdommer over en lengre periode, med blant annet rustesting og ungdomsprogram. Dette gjøres gjerne som en del av en påtaleunnlatelse med vilkår, der man samarbeider med andre etater om et opplegg rundt den enkelte ungdom. Politiet bistår også foreldre når de sliter, og det er mange krevende og utfordrende situasjoner for pårørende som ikke når gjennom til sin ungdom. Vi har dessverre ikke tro på at en frivillig rådgivning vil ha den nødvendige effekt på ungdommer som eksperimenterer med narkotika og er i opposisjon.

Hadsel kommune mener at rusreformen i for liten grad tar hensyn til samfunnets behov for forebygging gjennom forvaltning, for eksempel i forhold til pass, våpen og førerkort, samt behovet for å kunne bruke registrerte opplysninger for å sikre at uegnede personer ikke kommer inn i enkelte yrker og funksjoner.

Politiet opplyser at de erfarer at trusselen om straff i mange tilfeller er motivasjon til faktisk å gjøre endringer i eget liv. For mange ungdommer henger førerkortet høyt og i samtaler med politiet blir de blant annet realitetsorienterte om hvordan rusmisbruket kan påvirke muligheten til å få førerkort.


En annen faktor som bekymrer er at ungdom har et betydelig mer normalisert forhold til narkotiske stoffer enn tidligere, det være seg hasj, amfetamin, MDMA, kokain mv. Det å ruse seg fremstår som

mer akseptert og i noen kretser nærmest som en forventing om at de unge skal være med på det. Det er åpenbart at de forslag som legges til grunn for hva som skal være akseptabelt å være i besittelse av, vil oppleves som en legalisering blant de unge og Hadsel kommune frykter at det kan bidra til at flere ungdommer bruker vil teste ut og prøve narkotika. Politiets erfaringer viser at mange ungdommer avstår fra å bruke narkotika av den enkle og akseptable grunn at det er straffbart. At narkotika er straffbart er også et argument for å avstå når unge opplever press og forventning fra andre om å prøve/bruke.

Skulle rusreformen bli vedtatt i stortinget er det svært viktig at kommunen, skolen og helseapparatet blir tilført tilstrekkelig med ressurser slik at de har mulighet til å følge opp.


Vi risikerer med forslaget til rusreform at elever ved de videregående skolene i Vesterålen kan møte opp på skolen med flere brukerdoser narkotiske stoffer uten å kunne straffeforfølges, hvor den eneste konsekvensen er å måtte gå til en frivillig samtale hos en kommunal rådgivningstjeneste. Slik kan vi ikke få det.

Hadsel kommune er åpne for at ruspolitikken bør endres og at det bør gis et bedre helsetilbud til rusavhengige. Vi ønsker også at rusavhengige skal få et bedre og mer verdig liv. Vi er derimot sterkt uenig i forslaget om å avkriminalisere mengden narkotika for alle brukergrupper som ligger i forslaget.