Som lokalpolitiker kjenner man tungt på ansvaret

Hvordan vi dimensjonerer og rigger helsetjenestene for fremtiden blir avgjørende for hva vi klarer å tilby innbyggerne, skriver Matz Abrahamsen i Andøy Høyre.
Meninger

I uka som var fikk vi et ansikt på utfordringene Andøy kommune og flere andre distriktskommuner står i. ALS-syke Nils fikk ikke komme hjem. Som lokalpolitiker kjenner man tungt på ansvaret når slike pasienthistorier blir formidlet.

Det blir viktig å se frem i tid, på løsninger – og bak i tid, hva kunne vi gjort annerledes for å unngå denne situasjonen? Jeg sitter ikke med en fasit på noen av spørsmålene, men jeg har noen refleksjoner som jeg mener det er viktig, og riktig å dele med Andøyas innbyggere.

Nils fikk ikke komme hjem til Andøy fordi fagfolk i kommunen vurderte at man ikke hadde et faglig forsvarlig tilbud til pasienten.

Tjenestekontoret forteller om for få kvalifiserte hender i tjenesten. På nasjonal basis mangler man i dag 6000 sykepleiere, og dette vil firedoble seg inn mot 2035. Det betyr at man må iverksette en rekke tiltak både nasjonalt og lokalt. Når det nå tilrettelegges i Vesterålen for flere studieplasser innen sykepleie, må kommunene stille opp med praksisplasser.

Kommunene må tilrettelegge for at sykepleierstudentene har et sted å bo i praksisperioden, og stille sykepleierressurser tilgjengelig for veiledning. Det koster å investere i fremtidens sykepleiere, men for Nils og andre pasienter er denne investeringen viktig.

Videre må vi ta vare på sykepleierne, og helsearbeiderne vi har i kommunen. Hver dag setter de pasienten i førersetet og strekker seg den ekstra mila for å gi omsorg og pleie. De skulle gjerne gitt mer, men tida strekker ikke alltid til. Dette er hverdagen og det må vi ta med oss.

Dimensjonering av helsetjenestene

Gjennom samhandlingsreformen har kommunen fått flere og mer sammensatte oppgaver, som krever mer kompetanse og flere ansatte. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. En videreføring av tradisjonell sykehjemsdekning er ikke bærekraftig verken faglig eller økonomisk.

Sykehjemmets rolle i årene som kommer vil bli å dekke brukernes behov for medisinsk behandling og pleie utover hva hjemmebaserte tjenester kan tilby i døgnbemannede omsorgsboliger, samt gi korttids- og avlastningsplasser og tilbud om lindrende behandling. Sykehjemmet går i retning av å bli i større grad et behandlingstilbud, mer enn et botilbud.

Enkelt sagt; hvordan vi dimensjonerer og rigger tjenestene for fremtiden blir avgjørende for hva vi klarer å tilby innbyggerne.

Boligmarkedet og bolyst

Alt henger sammen med alt, og boligmarkedet spiller også en rolle. Det er flere steder en trend at eneboliger byttes ut med mer sentrumsnære lettstelte leiligheter når barna er flyttet ut. Vi må også i Andøy bidra til utvikling av boligmarkedet slik at vi er attraktive både for helsearbeidere, tilflyttere og eksisendende andværinger. Andøy kommune må ha fokus på å ha nok tomter disponible til både eneboliger og leilighetskomplekser. Jo færre timer hjemmesykepleien bruker i bil, jo mer tid til pasientarbeid frigjøres. Fortetting på tettstedene er derfor en del av løsningen.

I siste instans må vi skape og bevare bolysten i Andøy og Vesterålen.

Optimisme i Andøy

Vi bor i en region der det skjer svært mye spennende på mange områder. Jeg opplever i stor grad optimisme for fremtiden. Flere har kommet, og flere vil komme til Andøy og Vesterålen. Da må vi sørge for at både vi som allerede bor her trives og at de som kommer vil bosette seg her for å skape et godt liv. Mulighetene har sjeldent vært større en nå og vi må gripe dem. Rekrutteringssituasjonen må settes på dagsorden snarest i formannskap/kommunestyre for Nils `s historie gjør sterkt inntrykk!

Matz Abrahamsen

Andøy Høyre