«Vitenskap, urettferdighet og skumle nettroll»

Meninger


Det er så merkelig hvordan det i de fleste sosiale sammenhenger finnes en felles enighet rundt vitenskap. Vi er (stort sett) enig om at universet startet med en eksplosjon, at jorda er rund, at mennesket stammer fra apene, at planetene i solsystemet sirkler rundt sola, at

julenissen, påskeharen og tannfeen ikke eksisterer i virkeligheten. Men menneskeskapte klimaendringer? Der går grensa. Til tross for alt vi i dag vet, takket være enorme mengder forskning, er det fremdeles upopulært å mene at mennesket har satt sine spor på klimaet.

Å være en «MDG-er» er nærmest blitt et skjellsord. Leser du gjennom kommentarfeltet på saker som omhandler klima vil du, uten tvil, i samtlige av dem finne hatmeldinger rettet mot klimaaktivister. Regelrett mobbing og trakassering, som oftest fra voksne mennesker. Jeg tror heldigvis at de fleste vet bedre enn å lytte til utsagn og argumenter med opphav i “livets harde skole”, men det er likevel trist å tenke på at mange derfor sannsynligvis ikke tørr å ha en mening om klima. Jeg forstår at det er mye som kan føles urettferdig for Ola Nordmann når det kommer til norsk politikk, men debatten om arveavgift og bompenger blir så uendelig liten sett i perspektiv sammen med at kloden står i brann, at afghanske mødre kaster barna sine over piggtrådgjerder, at en million arter står i fare for å dø ut på grunn av menneskeheten, at alle havskilpadder, 40 prosent av all sjøfugl og 60 prosent av all hval har plast i magen, at ca

halvparten av det palestinske folk, ca. 5,7 millioner mennesker regnes som flyktninger, og ikke minst at våre barn og barnebarn går en usikker framtid i møte.


For det at vi i et av verdens rikeste land må betale bompenger for å få lov til å kjøre på veier som får oss fram dit vi skal- det er ikke urettferdig. At vi må skatte av våre goder for å kunne leve i trygghet om at vi blir tatt vare på den dagen vi ikke er i stand til det selv- det er ikke urettferdig. At vi, med våre rike naturressurser må fase ut olja og gå over på fornybar energi for å bidra sammen med resten av verden til å redde planeten- det er ikke urettferdig. Det er urettferdig at urbefolkningen i Brasil er på flukt fordi vi trenger palmeolje for å få riktig konsistens på Nugattien. Det er urettferdig at 145 millioner mennesker blir fri for hjem dersom havnivået stiger som det er beregnet å gjøre i løpet av de neste femti årene fordi «lyden av en bensinmotor er det som gjør en bil». Det er urettferdig at uskyldige arter av dyr og insekter som i all tid har vært en essensiell del av økosystemet forsvinner fordi «ingenting kan erstatte smaken av kjøtt». Det er urettferdig at min datter, sammen med alle andre unge i dag, må ta konsekvensene av vår livsstil- og det faktum at flesteparten av oss ikke endrer på den til tross for at vi vet hva resultatet er. Det er urettferdig at de som bruker minst rammes hardest, at de som er uskyldig ikke har en stemme og at de neste generasjonene vil få mindre fordi vi vil ha mer. For la oss innse det, dette er virkeligheten.


Sult, flom, tørke, flukt, krig og naturkatastrofer er kort vei fra å bli en realitet dersom det ikke gjøres noe veldig drastisk veldig fort. Det er mange ting vi kan krangle om og kjempe for, men skal vi ikke først sørge for en så trygg framtid for våre barn som mulig? Skal vi ikke

sørge for at vi i det hele tatt har en framtidig generasjon å kjempe for? Skal ikke du og jeg og alle andre, som har så mye, gjøre mer?

For 2030 er ikke langt unna og tanken på at vi kanskje ikke klarer 1,5 gradersmålet er vond, men tanken på at vi skal stå ansikt til ansikt med våre barn og svare på hvorfor vi ikke gjorde mer, er verre. Jeg er stolt av å stemme grønt og håper at flere tørr å være det

sammen med meg, til tross for skumle nettroll.