«Klimakrisa, – hva gjør vi?»

Meninger

Det vi omtaler som klimakrisa omfatter to hovedelementer:

  • forbruk
  • «søppel» og forurensing

«Søppel» og forurensing er en konsekvens av forbruk! Ved siden av rovdrift på jordas lagerressurser (metaller, fossile råstoffer, etc.) når behovet for energi stadig nye høyder.

I den offentlige debatten synes hovedutfordringa å være å imøtekomme dette økende energibehovet på uten at det får negative klimaeffekter. Det stilles store forhåpninger til biodrivstoff, elektrifisering og hydrogen. Man løser kanskje problemet med luftforurensing langs ei slik tilnærming, men spørsmålet er om disse løsningene skaper andre og større utfordringer?


Biodrivstoff

I debatten om biodrivstoff står skog og «skogsavfall» sentralt. I tillegg forutsettes biomasse i mange varianter som mulige råstoffkilder i biodrivstoffet. Det oppleves ganske paradoksalt at skogen som er det viktigste aggregat for å omdanne CO2 til oksygen, skal bli råvare i drivstoff og brennes opp. Dessuten er jo all biomasse, uansett om den framstår i en «livsgestalt» eller «avfallgestalt», et nødvendig stadium i den sirkulasjonskjeden som er ei forutsetning for fortsatt liv. Alt liv blir til avfall, - til jord, som igjen er ei forutsetning for nytt liv. Perspektivene ved at disse mekanismene ødelegges, kan vel ikke virke særlig fristende på så mange.


Elektrifisering

Elektrisk energi kan framskaffes på flere måter: vannkraft, vindturbiner, solcellepaneler, batterier eller fossildrevne aggregater. Fossildrevne aggregater har selvsagt ingen plass i en slik diskusjon. Utfordringene med de andre mulighetene er om de kan skaffe den mengde energi som etterspørres, og om det hefter ulemper ved dem som er større enn fraværet av den energi de eventuelt kan produsere. Mange synes å se løsninga i vindturbiner og batteriteknologi.


Det stilles store spørsmål ved så vel den økonomiske så vel som klimagevinsten ved vindturbiner, samla sett. Negative effekter spesielt på fugleliv og øvrig spredning av ødeleggende forurensing, - bl.a. utkast av plast, er velkjent. Vanskene ved resirkulering av utrangerte plastkonstruksjoner skaper nye miljøproblemer. Og sist, men ikke minst, raseres mye natur, og flere lokalsamfunn får miljøkvaliteter i sine heimemiljø sterkt redusert/ødelagt.

Som et resultat av motstanden mot nevnte ødeleggelser, har man nå kastet sine øyne på havet som lokaliseringsplass for vindturbiner. Regjeringa har sågar pekt ut områder for dette. Ikke overraskende fra denne regjeringa blir det pekt på fiskebanker som egnet for vindturbiner. Ankerkjettingene må jo nå bunnen. De øvrige negative miljø- og forurensingseffektene blir heller ikke mindre på og i et allerede sterkt belastet hav. I det store bildet bygger det på gamle og forfeilete løsningsforestillinger. Dagens tilstand er det beste indisium på at løsninger av typen høye fabrikkpiper og så og så mange meter «under laveste lavvann» har spilt fallitt.

Eventuelle ulemper for fiskeriene ser heller ikke ut til å være langt fram i bevissthetsbildet. Fiskeriene som distriktsnæring er allerede svært fortrengt og hemmet av oppdrettsnæringa.


Batterier

Fra kompetent hold hevdes det at en el-bil først etter 10 år vil passere fossil-bilen i klimaregnskapet. Det satses enormt, - ikke minst i Norge, på batteriteknologi og -produksjon. Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til batteriproduksjon:

  • enormt kraftbehov, - både til produksjon og ladding,
  • ødelegger livsnødvendig landbruksareal,
  • krever råstoffer der utvinninga medfører store negative miljøeffekter både på mennesker og natur, - og som det i verden ikke finnes forekomster nok av til å dekke det behovet som gis av de vyer batterientusiaster legger for dagen, og
  • utfordringer ved resirkulering av defekte batterier.


Hydrogen

Mine kunnskaper om hydrogen er svært begrenset, men jeg mener likevel å ha oppfattet at det går langt mer elektrisk energi til framstillingsprosessen enn det man får ut i hydrogenet. Målet er formodentlig ikke å redusere energitilfanget? Andre metoder for framstilling av hydrogen hefter det visstnok uakseptable forurensningseffekter ved.


Løsning?

Jeg har ingen tro på at redninga fra den miljøkatastrofen vi har fått kraftige forvarsel om, kan ligge innafor rammene av kapitalistisk økonomi. Denne økonomiens forutsetning om stadig vekst og hurtigst mulig utvinning/kapitalisering av planetens ressurser gir ikke rom for den moderasjon og økonomisering som nå er nødvendig. Troen på og evnen til tekniske løsninger for å ta snarveier forbi naturlige mekanismer har holdt oss flytende fram til nå, - og vil kanskje holde oss flytende ennå en stakket stund, men tegnene i tiden er alarmerende.


For meg ligger derfor ikke løsninga i forlengelsen av overmodige forventninger om at man nok snart vil finne nye tekniske løsninger, Det eneste som vil fungere på sikt, er at vi i den forspiste del av verden sterkt reduserer vårt forbruk, og at vi for eksempel skjønner at en eller flere sydenreiser for året ikke er en menneskerett. Det er for sent den dagen vi har nådd unnvikelsesstigens siste trinn samtidig som vannstanden kryper oppover haka.


Vi har dårlig tid: Rettferdig fordeling og fellesskap basert på måtehold er vegen å gå!