«Åpent brev: Sortland havn må holde fingrene unna Kringelbukta!»

Meninger

Sortland havn jobber for tiden med utvidelsesplaner, både for havn og for næringsareal. Flere alternative areal er vurdert, og Sortland Havn har utpekt Kringelbukta som den mest hensiktsmessige plasseringen, til tross for at naturverdiene opplagt er høye. For Sortland havn er det mange ulike elementer å vurdere, det har vi full forståelse for. Men vi ber om at naturverdiene tillegges stor vekt i en tidlig fase.

Endret bruk av areal og arealnedbygging er i dag den største trusselen for naturmangfold. Mange av inngrepene i kommunene kan i seg selv virke ubetydelige, men mange små inngrep får til sammen store ringvirkninger. Selv om fugler, dyr og annet naturmangfold ikke forsvinner umiddelbart, svekkes gradvis livsbetingelsene over tid. Dette gjelder i høyeste grad også for Nordland. Arealene forandres bit-for-bit gjennom utbygging, næringsutvikling og nydyrking. Norge er heldig stilt med lav befolkning, og vi tar ut mye av forbruket vårt gjennom å hente naturressurser fra utlandet. Men utviklingen er klar også her: vi forsyner oss grådig av arealene, og vi utnytter dem på feil måte.


Og når vi skal forbruke areal, f.eks. til næringsformål, må vi ta dem som er minst viktige for fugler og dyr, og ikke la valgene våre gå ut over alle tjenestene naturen gir oss gratis, som karbonlagring, flomdemping og vannrensing. På samme måte som kommunene har behov for å sette av areal til ulike utbyggingsformål, er det også kommunens ansvar å beskytte den aller viktigste naturen. Hvorfor skal våre barn og barnebarn ta til takke med en natur i dårligere forfatning enn den vi har fått nyte godt av? Tenk globalt, handle lokalt», het det før i tiden. Slagordet må gjenreises og transformeres til praktisk politikk, ikke minst i kommunene. Å ta utgangspunkt i kommunens fugleliv er ikke dumt. Ved å bevare leveområder og økosystemer som er viktige for fugler, bevarer vi i tillegg på en effektiv måte et mye bredere spekter av naturmangfold.

Kringelbukta i Sortlandsundet er et uegnet sted for havn og industri. Størrelsen på området frister, for her skal man boltre seg med hele 500 dekar. Stort arealbruk og en planlagt nedbygging av myr, strandeng, sumpmark og kulturmark (45 dekar) kamufleres som miljøpolitikk («moderne miljøvennlig transport og logistikkaktivitet er plasskrevende», som de skriver i sin mulighetsstudie). Selv fremhever Sortland havn det store områder tilgjengelig, og mener det gjør at utvikling av industri og næring kan skje parallelt med utvikling av selve havnen.


Det påbegynte arbeidet med å kartlegge en etablering av nytt havneavsnitt ble vedtatt av Formannskapet i Sortland i møte 29.11.18, sak 131/18. I et leserinnlegg den 19.08.21 stilte politiker Christoffer Ellingsen spørsmålstegn ved Sortland Havn sin fremgangsmåte. Det er svært viktig at fremdrift i saken bygger på faglige begrunnelser, ikke politiske.

Men mulighetsstudiet inneholder uklare tall. Produksjonstallene nevnt er ikke dokumentert, og det er også uavklart hvor store andeler av produksjonen som er tilknyttet sjøtransport og landtransport. Et sentralt poeng her er at landtransport ikke er avhengig av en havn for videredistribusjon, det er heller ikke næringstomter som ikke er tilknyttet selve havneanlegget. Det er helt essensielt at man ikke tar mer areal enn det man dokumentert trenger, og at man velger områdene med lavest kostnad for naturmangfold. I Norge er de kostandene med å bygge ned natur ikke en del av regnestykke, og økonomiske insentiver for å spare areal, være arealgjerrig, samt ta de beste valgene for naturen er mer eller mindre fraværende. Men å ødelegge viktig natur er dårlig business, mens å bevare viktige landskapselementer som våtmarker, er en god investering. Allerede taper vi 10 % av verdensøkonomien på grunn av forringet natur.

Kommunene er våre viktigste arealforvaltere, og det er gjennom god arealpolitikk vi kan nå nasjonale miljømål. Et av disse miljømålene er å forbedre forholdene for truede arter. Kringelneset har en variert fauna, der også arter i til dels stor tilbakegang har sine leveområder. Storspove og småspove, rødstilk og tjeld er blant vadefugler i tilbakegang. Når leveområdene forsvinner, synker bestanden. I gruntvannsområdene rundt neset fisker den truede makrellterna. Sjøfuglbestandene våre er redusert med 35 prosent bare siden årtusenskiftet.


I de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging 2019-2023 er arealendringer trukket frem som en av de viktigste påvirkningsfaktorene for truet natur i Norge i dag. Det er derfor en klar nasjonal forventning at kommuner og fylkeskommuner identifiserer og tar hensyn til viktig naturmangfold, og at samlet belastning tillegges vekt. Det presiseres videre at regjeringen legger stor vekt på å ivareta truet natur, og at økosystemer sikres god tilstand. Regjeringen trekker også frem at fylkeskommuner og kommuner er nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisering av bærekraftmålene i Norge, og det er forventning til at bærekraftsmålene legges til grunn for den kommunale og regionale planleggingen. Vern av land og hav er essensielt, og man understreker at en bærekraftig bruk av naturareal og ressurser er grunnlag for de andre bærekraftsmålene. Det er en erkjennelse Sortland havn må ha med seg inn i arbeidet, og de må legge opp til en så arealgjerrig og skånsom utbygging som mulig. At en havn nødvendigvis må ligge ved sjøen forstår alle, men det er slettes ikke gitt at man skal velge Kringelbukta fordi man kan samlokalisere mange andre aktiviteter som ikke trenger å etableres der.


Kringelen og omkringliggende myrområder er det eneste sammenhengende myrområdet fra fjell til hav med umiddelbar nærhet til Sortland by. Dette myrområdet er i stor grad urørt (foruten reindrift og et masseuttak på Kringelhøgda). Dette er et friluftsområde, som også er brukt av reiselivsnæringen. Spar Kringelen, både Kringelneset og Kringelbukta.