«Nostalgi ved strømmåleren»

Meninger

Det slår ikke feil. Hver gang det har vært en periode med høge strømpriser, lanseres ideen om å gjeninnføre varianter av to-prissystemet fra 1970-tallet. Angivelig et Columbi egg som både vil gi mindre strømforbruk og være meir rettferdig.


To-prisordning er utreda og forkasta mange ganger

Virkeligheten er litt annerledes. Innføring av et toprissystem for strøm har blitt utreda og vurdert en rekke ganger. Like mange ganger har man konkludert med at dette ikke bør innføres. Bondevik 1-regjeringa har vendt tommelen ned. Det samme har Stoltenberg 1-regjeringa gjort. Og Bondevik 2.

· I Stortingsmelding nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken ble det fraråda å innføre et to-prissystem.

· I juni 2000 avga ei interdepartemental arbeidsgruppe fra Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet rapporten «Vurdering av en progressiv el-avgift». Bakgrunnen var at et flertall i finanskomiteen på Stortinget hadde bedt om å få vurdert et to-prissystem på strøm.


Arbeidsgruppa konkluderte med at det var store administrative utfordringer med et to-prissystem. Og fordelingspolitiske hensyn kunne ivaretas bedre på andre måter.

· Tre år seinere ba Stortinget på nytt regjeringa om å utrede modeller for differensierte avgifter på strøm. Regjeringa konkluderte med at dette ikke var et velegna virkemiddel, være seg for å begrense bruken av strøm eller å redusere miljøproblemer. I tillegg ville det ha negative fordelingsmessige effekter.

· Høsten 2003 oppnevnte Finansdepartementet et utvalg som skulle vurdere ulike modeller for differensiert el-avgift for husholdninger. Utvalget avla si innstilling 30. mars 2004 (NOU 2004:8). Utvalget ville ikke anbefale innføring av ei differensiert el-avgift. Det ble konkludert med at målsettingene om redusert forbruk og fordelingshensyn kunne realisere meir effektivt og meir hensiktsmessig på andre måter.


Det kan være grunn til å nevne at i dette utvalget var også Naturvernforbundet representert. Samme organisasjon hadde i forkant ivra sterkt for et to-prissystem. Men i innstillinga ville heller ikke forbundets representant gå inn for et slikt system.

· I 2006 ble det av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen på nytt satt i gang ei vurdering av ei to-prisordning. Men noe forslag om ei slik ordning ble aldri fremma av regjeringa.

Et to-prissystem vil ha store administrative kostnader. Det innbefatter å avgrense hvem som skal omfattes og kriterier for når den progressive avgiften skal tre inn. Det må også påregnes stor kreativitet fra strømforbrukernes side for å komme unna det progressive leddet, for eksempel ved å splitte strømforbruket på fleire målere.

Det er heller ingen entydig sammenheng mellom høg inntekt og stort strømforbruk slik noen trur. Utredninger har vist at forbruket gjennomsnittlig er høyere i familier med mange barn. Det samme gjelder husholdninger i hus med stort behov for oppvarming, herunder våningshus. Forbruket er også høyere i distriktene enn i byene.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har begge i haust tatt til orde for å innføre et to-prissystem. Tilsynelatende uten å ha satt seg inn i tidligere utredninger. Statsminister Jonas Gahr Støre var på sin side klar i sin tale da han i Stortinget besvarte spørsmål fra Rødt om innføring av ei slik ordning:

«Toprissystemet som Rødt snakker om, har vi ikke programfestet eller gått inn for. Jeg har sett det utredet ved tidligere anledninger. Det er veldig byråkratisk og veldig store muligheter for å omgå det.»


Prisen varierer

At markedet bestemmer en stor del av strømprisen, er etter mi vurdering den beste løsninga. I 2020 var gjennomsnittsprisen i Norge utenom avgifter og mva på under 10 øre pr kWh. Prisen utgjorde bare rundt en fjerdedel av prisnivået i 2019.

I 2021 har prisen i den sørligste delen av Norge skutt i været. Den 17. november er prisestimatet for prisområdene Oslo, Kristiansand og Bergen rundt 90 øre. For områdene Molde, Trondheim og Tromsø er prisen så vidt under 15 øre.

Ei av målsettingene med energiloven fra 1990 var å få en likere strømpris i heile landet. Det har man i all hovedsak oppnådd. I perioden 2006 til 2020 var det i gjennomsnitt små prisforskjeller. Den store forskjellen som vi har sett i haust, er et unntak.