«Politisk ledelse i Bø kommune virker ikke å være i stand til å sikre og ivareta tilgangen til evigvarende ressurser»

Vår ære og vår makt

Ad Invitasjon til NFDep, fra Bø kommune, til der trålplikter og samfunnsansvaret ble borte

Først og fremst, gratulerer med vervet som Fiskeriminister til Cecilie Myrseth fra Ap.

Så vil vi takke for NFDep, sitt tilsvar på mitt åpne brev til Bø kommune og NFDep, av 07/11 i anledning situasjonen i Bø Kommune, kvotemeldinga og samfunnsansvar. Det vises forøvrig til min ytring om samme tema i media okt/Nov, 2023.

Gjennom lokal presse er vi blitt kjent med at det er gjort henvendelse til NFDep, fra Bø kommune v/ordfører med ønske om besøk fra Statsråd Cecilie Myrseth. Hyggelig, men agendaen, slik det forstås, fremstår mer ullent enn konkret over de utfordringer som er fiskerimiljøet i Bø Kommune til del.

Vi er forundret over mangelen på realitetsbeskrivelse og konkretisering av utviklingen i Bø kommune i invitasjonen.

Inviterer fiskeriminister Cecilie Myrseth til Bø

Trål, plikter og samfunnsansvar.

Da tidligere fiskeriminister Svein Ludviksen fra Høyre endret konsesjonsvilkårene (2003) for trålerne over til tilbudsplikt, så var det først og fremst etter sterke krav fra de industrieide trålerrederne. Endringen medførte at det nå er et fåtall anlegg igjen hvor det fortsatt råder plikt til aktivitet. Der det er plikt til aktivitet kommer det meste av råstoffet fra kystflåten.

Trålkvoter tildelt av Staten v/ NFDep, til Bø kommune disponeres av industrieide redere på disp fra deltakerloven. På ulike vis har de «kjøpt seg fri» fra samfunnsansvaret i Bø kommune, samtidig som de fortsatt eier anlegg i kommunen. Muligheten til å snu det hele på hodet fra det som var intensjonen for tildeling av fisk fra fellesskapet, oppstod når Høyre endret konsesjonsvilkårene til tilbudsplikt. For Bø kommune har dette slått svært uheldig ut.

Jeg føler det underordnet vedtak gjort av Høyre i Bø kommune, tross ansvar og medvirkning til denne situasjonen. Kaptein på skuta er Staten v/NFDep. Staten som øverste myndighet er eier, den som bestemmer, disponerer og fordeler ressursen. Det er her ansvaret ligger.

Når man erfarer hvordan den Høyre politiske ledelsen i Bø kommune over tid i ulike sammenhenger har valgt å ivareta kommunens interesser, følge opp informasjon og dokumentasjon over tap av evigvarende ressurser, tildelt av Staten for arbeidsplasser, vekst og utvikling i Bø kommune, så kan en spørre seg om det er evnen eller viljen det står på politisk lokalt med å vise ansvar, kreve vår rett til fisken og verdiskapningen som opprinnelig ment.

Politisk ledelse i Bø kommune virker ikke å være i stand til å sikre og ivareta tilgangen til evigvarende ressurser, i dette tilfellet aktivitet og verdiskapningen fra fisken. Det hviler derfor et spesielt ansvar på Staten v/NFDep, som overordnet myndighet med å rette opp den urett som er blitt fiskeri og industrimiljøet i Bø kommune til del. Det er Staten som gjennom kvotemeldingen kan fortelle nye generasjoner Bøfjæringer deres fremtidige rammebetingelser for å skape vekst og utvikling i Bø kommune.

Eller er det slik at tilfeldige og lite gjennomtenkte politiske vedtak, lokalt med dertil uheldige konsekvenser for lokalsamfunnet i Bø, er å forstå som alltidværende? Skal den industrieide trålfisken tildelt til Bø Kommune skape verdier for de få i styrerommet eller for de mange i lokalsamfunn som opprinnelig ment.

Ved å anta at endringene av konsesjonsvilkårene som ble innført av Høyre i 2003 skulle forbli evigvarende, tok de industri eide trålerrederiene en kalkulert risiko. Det samme gjorde de som på ulike vis kjøpte seg fri fra samfunnsansvaret i Bø kommune. Det er opp til Fiskeriminister Cecilie Myrseth som regjerende Statsråd og øvrige politisk ledelse i Ap å endre eller slutte seg til retningen som ble bestemt i 2003 av Høyre.

Det er å snu det hele fullstendig på hodet når det fra de industrieide trålerrederne uttrykkes bekymring over at fisk kan bli flyttet fra trål til Kyst. Det de industrieide trålerrederne som med myndighetenes hjelp har flyttet fisken bort fra lokalsamfunnet. Det er fisken som skal flyttes tilbake til lokalsamfunnet for å skape aktivitet, vekst og utvikling, som opprinnelig ment når den ble tildelt fra fellesskapet. Om industrieide trålerredere ikke er i stand til å oppfylle samfunnskontrakten så må fisken omdisponeres, gjøres disponibel for alternativ kapasitet.

Det fremstod enkelt for Høyre å endre konsesjonsvilkårene i 2003, dermed intensjonen med fisk til industri eide tråler redere. Da bør det i Ap sin ånd være like enkelt å gjøre retrett. Det er Staten som eier, styrer og bestemmer fordeling av vår felles ressurs på vegne av fellesskapet.

Ordføreren i Bø kommune har utvilsomt en jobb å gjøre med agendaen foran møtet med Statsråd Myrseth som det er invitert til. Ordfører og Bø Høyre bærer et stort ansvar for tapet av aktivitet fra evigvarende ressurser for Bø-samfunnet. Gjennom kvotemeldingen kan mye rettes opp, men da må en vise evne til «føre var enn etter snar».

Kvinner med handlekraft og stødighet er en vinner for kysten.

Landets første kvinnelige Fiskeriminister var Oddrun Pettersen AP (1990-92). Hun styrte sitt Dep med stø og modig hand under Brundtland-regjeringen i en utfordrende tid med strenge kvoter for torsk. Kritikk var det nok av, men læreren Oddrun Pettersen fra lille Berlevåg tok det politiske ansvaret med de strenge reguleringer som måtte til for å bygge opp Torskebestanden igjen.

Hun gjorde også en banebrytende innsats med å rydde opp i lovverket til fiskeindustrien og fiskeeksporten.

Jeg husker henne spesielt fordi vi var ett av to rederier fra Straumsjøen i Bø som fikk kvalitetsprisen av henne under representantskapsmøtet i Norges Råfisklag i Tromsø i 1991. Hun var myndig og tydelig på talerstolen og i sitt embete. Hun levnet ingen tvil om hvem som var sjefen.

Vår nye Statsråd i embetet, Fiskeriminister Cecilie Myrseth, også hun fra Ap har, som sin tidligere partifelle i embetet, store oppgaver foran seg med kvotemeldinga. Vi er sterk i troen på at fiskeriminister Myrseth vil vise samme handlekraft, fremstå like stødige og myndig som Oddrun Pettersen gjorde det i en krevende situasjon.