Så var det statsbudsjettet igjen. Det er med vantro å erfare det som ble sagt på Dagsrevyen for noen dager siden: At det foreligger forslag i statsbudsjettet om kraftige kutt for sedelighetsavdelingen i Kripos. 10 stillinger står i fare. Etterforskerne her har en særdeles vanskelig og belastende oppgave: Å finne og å avdekke pedofiles virksomheter, nasjonale og internasjonale organiserte pedofilringer, og andre som forgriper seg på barn. Det kan være en eller flere medlemmer i en familie, herunder incestiøse handlinger. Ofrene er fra 0 år og oppover. De kan være bortførte, kidnappede, kjøpt eller leid ut av familie eller andre. Disse barna er i realiteten sexslaver, den aller verste formen for slaveri. Det finnes ikke overgrep som er så dyptgripende invaderende på personlig integritet som dette, uansett hvor ungt barnet er. Eller kanskje nettopp derfor. Det er ganske enkelt ubegripelig at voksne mennesker i høye statlige organer i det hele tatt kan tenke tanken om å la disse barna i stikken. Å se gjennom fingrene på de grusomhetene disse barna blir utsatt for.

De blir frarøvet sin barndom og ungdom på den verst tenkelige måten. Og ikke usannsynlig; frarøvet et fullverdig voksent liv i tillegg, fordi de er knust av traumer. Hvis de i det hele tatt lever så lenge. Og hva med foreldre, som mister sine barn til dette? Hvilken hverdag har de, maktesløse som de i de aller fleste tilfeller er?

Det som skulle vært gjort, var heller å opprette 10 nye stillinger, i stedet for å legge ned! Dette omfatter hele verden. Det vil bl.a si at et barn ikke langt unna der vi bor, kanskje blir brukt som pornografisk objekt både nasjonalt og internasjonalt. Vi snakker om et alvorlig omfang.

Det har vært skrevet en del om at barn er rettsløse, også i Norge. Hvis norske myndigheter iverksetter det som nå er foreslått, kan signaleffekten være en godkjenning av pedofili og incest, eller at dette ikke blir tatt på alvor. Vil den norske rettsstat virkelig gjøre dette mot de aller minste og mest mishandlede blant oss? Hvis det ikke finnes politisk vilje til å skrinlegge det planlagte / foreslåtte kuttet i statsbudsjettet angående dette, har de ansvarlige satt agendaen for hvilket menneskesyn de innehar: En fullstendig mangel på forståelse, ansvarsfølelse og barmhjertighet!