Regjeringen har sendt ut på høring forslag til endring regelverk for barnehager. Det er omfattende, og vil kunne få store konsekvenser for mangfoldet i barnehagesektoren.
Årsmøteuttalelse – Sortland Venstre
Sortland Venstre mener regjeringens forslag til nytt system for styring og finansiering av private og ideelle barnehager skaper uforutsigbarhet for barnehagene, foreldrene og for barna. Forslaget åpner for forskjellsbehandling av barnehager, og for at kommunene kan overstyre foreldrenes valg av barnehage.
Venstre, Høyre, Krf. og FrP. tok i perioden 2013-2021 flere grep for å forbedre barnehagetilbudet og redusere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt. Solberg-regjeringen innførte nye rammeplaner for barnehagen, skjerpede krav til bemanning og pedagogiske ansatte, og et nasjonalt barnehagetilsyn som sikrer åpenhet og transparens om økonomien.
I forslaget til regelverk legger regjeringen opp til at hver enkelt kommune må legge mer arbeid i å utforme tilskuddsregler, sikre likebehandling eller begrunne unntak vesentlig mer enn i dag. Sortland Venstre mener at kommunenes innsats heller bør settes inn på å gi barn og foreldre et bedre tilbud fremfor å øke det kommunale barnehage byråkratiet.
Det er særlig tre forslag vi reagerer på:
Kommunene får mulighet til å redusere antall plasser en privat barnehage er godkjent for hvert tiende år, første gang allerede om to år. Dette skaper stor uforutsigbarhet for barnehagene.
Kommunene får mulighet til å detaljstyre tilskuddet private barnehager får flere ganger i året, og etter et omfattende og intrikat regelverk som gir lite forutsigbarhet, og regjeringen går bort fra prinsippet om likebehandling. Det er overveidende sannsynlig at dette vil føre til færre private/ideelle barnehager over tid.
Forslaget om å kunne begrense kostpenger vil gjøre mangfoldet av barnehagene mindre fordi mange har mat som en del av sitt konsept. Forslaget vil kunne ta bort et godt mattilbud i noen barnehager.
Det finnes fortsatt utfordringer knyttet til måten offentlige og private barnehager er finansiert på, og det er grunnlag for noen endringer. Blant annet er det grunnlag for å se på et eiendomstilskudd, og grunnlag for å kunne trekke ut enkeltbarnehager fra gjennomsnittsberegning av tilskuddsgrunnlaget. Det er imidlertid avgjørende for likebehandlingen mellom kommunale, private og ideelle, at det forblir et nasjonalt regelverk.
Forskjellen på kostnader i kommunale barnehager og tilskudd til private barnehager har aldri vært større enn i 2021 og 2022. Det offentlige sparte 4,9 milliarder kroner på bruk av private barnehager i 2022.
Regjeringen pakker forslagene sine inn i et ønske om mer kommunal styring, men i realiteten svekker de forutsigbarheten for de private og ideelle barnehagene.
Dette går utover kvaliteten og innholdet i tilbudet til barna som går i de private barnehagene. Og ikke minst foreldrenes rett til å velge det som er best for sitt barn, ikke kommunene.
Private og ideelle barnehageaktører har vært en driver for kvalitet og systematikk som har kommet hele sektoren til gode. Vi må sikre at disse aktørene har forutsigbare rammevilkår som gjør det mulig både å drive og utvikle seg. Det forutsetter en finansieringsløsning som gir rom for egne prioriteringer og langsiktig arbeid, ikke detaljstyring og variasjon ut fra årlige endringer i barne- eller personalgruppen.
Regjeringen har de siste årene gjort det til en paradegren å gjøre det vanskeligere og vanskeligere for private aktører å drifte innen velferd, det ødelegger for folks valgfrihet og mangfoldet i tjenestene.