«Gi aldri en politiker et fond, de bruker det opp med en gang»
Økonomisk styring av Bø kommune
Det var med stor undring jeg satt og hørte på kommunestyremøtet i Bø torsdag 9.11 i radioen. Her ble årsregnskap for 2022 og månedsregnskap pr august 2023 samt prognose for 2023 behandlet.
Kort oppsummert:
2022 hadde et negativt driftsresultat på 23 millioner kroner.
Regnskapet pr august i 2023 viser et netto driftsresultat på minus 26 millioner kroner.
Forventet driftsresultat for hele 2023 er på minus 30 millioner kroner.
På 2 år er 66 millioner kroner av «sparegrisen» brukt opp.
Hvordan kan en kommune gjennomføre 2 år med så store underskudd? Svaret på det er at salget av aksjene i Vesterålskraft i sin tid ga penger i kassen for Bø kommune. Pengene fra dette salget står på disposisjonsfond hos kommunen (tenk på det som en ekstra bankkonto).
Ved inngangen til 2022 var dette disposisjonsfondet 86 millioner kroner. Ut fra diskusjonen i kommunestyremøtet torsdag ble det uttalt at disposisjonsfondet ved utgangen av 2023 vil være på ca. 20 millioner kroner. På 2 år er 66 millioner kroner av «sparegrisen» brukt opp.
Fra økonomiplanen for Bø kommune kan man lese at i 2021, 2022 og 2023 skal netto driftsresultat være pluss 476.000 kroner hvert år. Denne planen ble laget i 2020. Hvor flinke er man å planlegge økonomien i Bø kommune?
Det var ikke en eneste én som stilte spørsmål ved om dette var forsvarlig.
Netto driftsresultat for 2021 ble pluss 71 millioner kroner hvorav 63 millioner var gevinst på salg av aksjer (bl.a. Vesterålskraft), Resultatet er da ca. 8 millioner kroner bedre enn økonomiplanen.
Netto driftsresultat for 2022 ble minus 23 millioner kroner, 22 millioner verre enn økonomiplanen.
Hvis prognosen for 2023 slår til med minus 30 millioner kroner i netto driftsresultat ender man opp 29 millioner kroner dårligere enn økonomiplanen.
Det som forundret meg mest da jeg satt og hørte på kommunestyremøtet, var at det ikke var en eneste en som stilte spørsmål ved om dette var forsvarlig. Skal vi virkelig tømme sparegrisen i løpet av 3 år? Ikke en eneste en spurte om det var noen prosjekter som utsettes for å bedre på økonomien.
Det ble i møtet på torsdag besluttet å starte bygging av ny brannstasjon. Det ble referert til at denne pluss et annet prosjekt ville medføre en investering på 100 millioner kroner. Med dagens høye rentenivå så vet politikerne at dette belaster regnskapet med 5 millioner rentekroner. Kunne det utsettes i påvente av redusert rentenivå? Ingen stilte det spørsmålet.
Hva kan det tenkes at konsekvensene av den økonomiske styringen i Bø kommune medfører?
Det er sikker bra å bo i Bø kommune. Det er lav eiendomsskatt, gratis barnehage og det blir gjennomført mange gode prosjekter for at de som bor der skal ha det bra, og at flere skal få lyst til å flytte til kommunen. Sture Pedersen nevnte på kommunestyremøtet at det er viktig å øke folketallet i Bø. Og at dette er en viktig når det gjelder statens beregninger av inntekter til Bø kommune. Det høres jo fornuftig ut, det.
Kommunen har ifølge årsrapporten for 2022 ca. 200 millioner kroner i aktiv forvaltning og at det forventes god avkastning på disse pengene. Det ble nevnt på kommunestyremøtet 9.11 at den langsiktige gjelden er ca. 400 millioner kroner.
For å kunne ta risiko, må man ha et disposisjonsfond som tåler svingninger i pengemarkedet.
Dersom denne finansieringsstrukturen skal medføre netto plussresultat, må avkastningen på de 200 millionene være mer enn dobbelt så høy som lånerenta. Dagens lånerente ligger på ca. 5-6 %. For å gå «i pluss» må da avkastningen på de 200 M nok få en avkastning på mer enn 10-12%. For å oppnå en så høy avkastning, må man være villig til å ta risiko.
For å kunne ta risiko, må man ha et disposisjonsfond som tåler svingninger i pengemarkedet. Hvis Bø kommunes disposisjonsfond er 20 millioner kroner på slutten av 2023, kan man ikke ta særlig stor risiko.
Kan man da gå med så store underskudd man bare vil?
Flertallspolitikerne i Bø har med andre ord limt seg opp i et hjørne her. De har brukt så mye mer penger enn inntektene skulle tilsi de to siste årene, at de blir «tvunget» til å få lavere avkastning og dette vil belaste kommuneøkonomien i mange, mange år fremover.
I Bø kommunes årsrapport for 2022 leser jeg følgende:
«Bø kommune har ikke vedtatt noen mål for minimumsresultat i prosent.»
Kan man da gå med så store underskudd man bare vil?
Vil man bli tvunget til å reversere mange av de gode tilbudene kommunen har iverksatt?
I samme årsrapport finnes også:
«I henhold til kommunelovens §14-1 skal kommunen forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid.»
Handleevnen har vært god de siste årene, men handleevnen vil bli begrenset når man har brukt opp sparegrisen (disposisjonsfondet) og hva skjer da?
Vil man bli tvunget til å reversere mange av de gode tilbudene kommunen har iverksatt (f.eks. lav formueskatt)? Hvordan blir det å leve i en kommune som først lokker med godteri for så å ta det fra innbyggerne igjen? Hvordan gå fra en økonomisk styringskultur hvor det er rom «for det meste» til kanskje å måtte slippe kostnadskniven og kutte, det er aldri enkelt.
Jeg har vært økonomiansvarlig i mange bedrifter og vært med på utallige styremøter og vet mye om hva som kreves både i gode og dårlige tider fra et styre i et AS. Når jeg sammenligner min erfaring med slik jeg oppfatter økonomistyringen i Bø, står den dessverre til stryk.
Kanskje moralen er: «gi aldri en politiker et fond, de bruker det opp med en gang».
