I disse dager blir vi i mediebildet ettertrykkelig presentert fortellingen om hvordan Israel «forsvarer» seg mot «terrorister» i Gaza. At Israel går så voldsomt fram er ifølge USA og alle etterdilterne i den moralsk høyverdige vestlige delen av verden en soleklar rett Israel har. Heldigvis er den norske regjeringen i ferd med å besinne seg og etterhvert finne en slags motstemme mot denne flokken.

Det er fint at Vesten er opptatt av internasjonal rett, og folk og staters rett til å forsvare seg mot angrep og okkupasjon. Bare så synd at denne retten kun gjøres gjeldende i noen, av Vesten, håndplukkede sammenhenger. Av ansvarlige myndighetspersoner i vest kan vi få høre at «konflikten» er svært sammensatt og vanskelig, og at det er viktig å holde en distansert og «nøytral» posisjon i forhold til den.

Likevel reagerer folk over store deler av verden sterkt mot denne fortellingen. Hvorfor slås det over hele den vestlige verden så kraftig ned på enkeltpersoner og organisasjoner som forsøker å fortelle en annen og sannere fortelling? Det er fordi kreftene med definisjonsmakt i denne fortellingen skjønner hvor hult og dobbeltmoralsk den låter. Motstemmer må derfor tvinges til taushet. I flere såkalte vestlige demokratier som USA, England, Frankrike og Tyskland har enkeltpersoner og organisasjoner fått prøve hvordan det å ytre andre fortellinger smaker. Mange mister jobben, demonstrasjoner og andre ytringer til støtte for palestinske fortellinger slås ned på og forbys, vennskapsavtaler med Gaza by fryses eller sies opp.

«Offeret» har rett til å forsvare seg, heter det. I dag har okkupantmakten Israel fått tildelt offerrollen. For 75 år siden var det det palestinske folket som ble ofrene ved opprettelsen av den FN-initierte staten Israel. Dette skjedde med metoder som skiller seg lite fra de grusomheter som Hamas gjorde seg skyldige i 7. oktober i år. Mange ble drept og hundretusener ble fordrevet fra sine hjem. Seinere, under krigen i 1967, utvidet Israel kraftig sine landområder uten noen som helst forankring i folkeretten.

Et folk har kjempet imot en folkerettsstridig okkupasjon i årtier. I løpet av disse årene har mange tusen palestinere blitt drept i utallige massakre, og nær 80 % av det historiske Palestina er frarøvet dem. Bare i år – før Hamas sitt angrep – hadde 248 palestinere blitt drept av Israel. Hvor er «proporsjonaliteten» i dette? Et mye brukt ord for tiden! Utallige FN-resolusjoner har slått fast Israels ulovligheter. Til hvilken nytte? Stormaktene som var behjelpelige med å gjennomføre denne folkerettsstridige okkupasjonen har i alle år vært opptatt med å finsnekre på den i dag rådende «balanserte» fortellingen om det demokratiske og frie Israel som kjemper en forsvarskamp mot «terrorister».

Men folk i store deler av verden gjennomskuer denne bruken av ord og denne fortellingen. Israel «forsvarer» seg ikke først og fremst mot terrorisme i Gaza og på Vestbredden. Staten Israel håndhever og søker å utvide en okkupasjon. Med metoder som ikke skiller seg vesentlig fra Russlands «militære operasjoner» i Ukraina, det måtte i så fall være i effektivitet. Og hvem er «terrorister» i denne «konflikten»? Begrepet konflikt er så utvanna og misbrukt i balansens navn at det knapt er brukelig i forliksrådet her hjemme. Dette er krig. Og den store terroristen er statsterroristen Israel. Så begås det i alle kriger overgrep mot sivile, og dette må granskes, rettsforfølges og fordømmes uansett hvilken side som står bak.

Men også begrepet terrorister så forslitt at det nesten er ubrukelig. Apartheidstaten Israel (en betegnelse fra bl.a. Amnesty International og Human Rights Watch) bruker ordene terrorist og terrorisme om det meste som går mot okkupasjonen, det være seg steinkastende barn og ungdom eller menneskerettighetsorganisasjoner som jobber i okkuperte områder.

Språk og eierskap til fortellinger er viktig. La oss bruke de rette ordene, slik f.eks. Kåre Willoch gjorde så profetisk i Aftenposten for 14 år siden;

«Ord om frihet, demokrati og fred er blitt kombinert med en makeløs toleranse for okkupasjon og undertrykkelse av palestinerne. Man har gjort kritikk av overgrep virkningsløse ved konsekvent å rette den mot undertrykkere og undertrykte samtidig. Når overgrepene skaper ekstremisme blant de undertrykte, brukes det som bevis for at undertrykkelsen er berettiget. Når de undertrykte reiser seg, understreker man undertrykkernes rett til selvforsvar.»

Palestinerne fortjener en sannere fortelling. La oss kalle en spade for en spade, slik selv FNs vingeklippede generalsekretær makter å gjøre i denne saken. Med fare for egen stilling.

Et statsløst og undertrykt palestinsk folk fortjener at vestlig dobbeltmoral og hyklende balansering blir blottlagt. Sortland Kommunes ledelse utfordres til, i Kåre Willochs og FNs generalsekretærs ånd, å ta bladet fra munnen og støtte den norske regjeringen i krav om øyeblikkelig stans av blodbadet i Gaza. Slik Formannskapet raskt var ute med å fremme en fordømmelse av Russlands invasjon av Ukraina.

Møt opp til ny markering mot krigsforbrytelsene i Gaza på torget på Sortland kommende lørdag.