Når du kommer til Vesterålen torsdag 15. september, vil vi fortelle deg om en stor utfordring i Vesterålen – et stort og stadig økende utenforskap. Utenforskapet handler om at flere og flere unge mennesker ikke deltar i skole og arbeidsliv. Noen historier fra Vesterålen.

Ei ung kvinne, på noen og tjue år. Hun er fra et mindre sted i Vesterålen og bor etter mange måneder fortsatt på et hospits i påvente av en varig boløsning. Rus ble hennes utvei på et vanskelig liv. Unge i utenforskap trekker ofte mot sentrene. I Sortland er det prekær boligmangel for utsatte grupper, og spesielt for unge med rus og psykiatriutfordringer. Sortland Høyre foreslo i kommunestyremøte i juni i år, at kommunen umiddelbart skulle øke satsingen på boliger for utsatte grupper i samfunnet. Spesielt innen rus og psykiatri, eller overgangsboliger for ungdom med lav boevne. De styrende partiene i Sortland, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i front stemte imidlertid forslaget ned.

En ung gutt droppet nylig ut av videregående. Han er ikke i arbeid og har ikke noen tiltak rundt seg. Han har sittet hjemme i over 1 år med sosial angst. Han er dessverre ikke alene om å ha det slik. De fleste kommunene i Vesterålen ligger langt over landsgjennomsnittet for frafall i videregående skole. I de største kommunene faller ca. 1 av 3 ungdommer ut av videregående opplæring. For eksempel i Sortland kommune er frafallsraten 32 prosent (Ifølge tall fra KS). Det er en alarmerende utvikling for hele Vesterålen. Prosjektet «Ung Vesterålen» fikk en rekke unge mellom 15 – 24 år tilbake i videregående skole eller arbeid. Dette kom i stand i samarbeid mellom Nordland fylkeskommune (NFK), Statsforvalteren og NAV. Prosjektet er nå også i samarbeid med kommunene i regionen videreført for inneværende skoleår. Målet og ønsket er at dette blir en varig løsning, men det er fortsatt usikkerhet rundt videre finansiering og satsing.

En ung jente fra Vesterålen, delvis oppvokst på barnevernsinstitusjon, droppet ut av videregående skole. Hun opplevde å ikke få tilstrekkelig hjelp til sine sammensatte behov innenfor opplæring. Jenta hadde vært tilmeldt Pedagogisk-Psykologisk (PP) -tjeneste i store deler av grunnskolen. Da jenta kom på videregående møtte hun en «ny» PP- tjeneste. Nordland Fylkeskommune deltok tidligere inn i regionens PP- samarbeid, men bestemte seg for å trekke seg ut, for å etablere egen PP- tjeneste på fylkeshuset i Bodø. Et «nytt» PP- apparat og system oppleves for mange unge som enda en barriere for å klare hverdagen. Jenta vi snakker om er i ei gruppe unge der bare 4 av 10 av barn oppvokst på barnehjem fullfører videregående skole. Dette mot 8 av 10 av andre unge.

En ung mann i begynnelsen av 30 årene ble alvorlig skadet i en trafikkulykke som ungdom. Han havnet i rullestol uten språk, men kjempet seg opp og tilbake og jobber i dag på en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA-bedrift). Mannen er avhengig av skyss til og fra jobb. Kommunen, VTA- bedriften og NAV har på ulike vis fraskrevet seg ansvaret for at mannen kommer seg på jobb. Han hentes og bringes nå av sine foreldre. De er fortvilt over situasjonen, også fordi de ikke kan fortsette å ha ansvaret for at sønnen kommer seg på jobb. De frykter for at sønnen faller helt utenfor alt, dersom han må slutte i jobben sin. Arbeidsplassen er den eneste formen for aktivitet og sosial arena han har. Dette er et trist eksempel på at samfunnet bidrar til å skape utenforskap, når ansvaret for helheten forsvinner.

Utenforskap må møtes med sømløshet. Utenforskap må møtes med samarbeid innenfor sektorene i kommunen, og mellom kommune, fylke og stat. Utenforskap må møtes med lokale og regionale politikere som vil skape et varmere samfunn. Vi må bygge et varmt og småmasket nett, som fanger opp alle som står i fare for å falle utenfor.

Kjære Erna, – vi vet at dette er spørsmål som opptar deg sterkt. Det er viktig at du og alle som sitter på Stortinget, ser og tar med dere utfordringer om utenforskap – som dessverre er økende mange steder i landet vårt.