Helseforetakene skal yte gode og likeverdige tjenester til alle, uansett hvor vi bor.

Dette er og må være et ufravikelig prinsipp. Dette gjelder også gode og tilgjengelige akutt- og fødetilbud!

Derfor forventer vi i Nordland Arbeiderparti at Helse Nord fyller dette oppdraget, og at helseforetaket får tilført økonomiske rammer som gjør det mulig. Vi trenger utvikling, ikke avvikling i nord.

Skaper sterk uro

Regjeringen sin plattform, «Hurdalsplattformen», fastslår det samme: Vi skal «utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen».

Godt og presist formulert.

Desto mer beklagelig er det at Helse Nord overser Regjeringens plattform, og at prosessen til nå er gjennomført på en måte som har skapt sterk uro i befolkningen i Nordland.

Forslag om å legge ned akutt- og fødeavdelinger skaper storm. Det handler om trygghetsfølelse, livskvalitet og hvilke samfunn vi vil bygge.

Det er ikke den helhetlige samfunnsutviklingen Helse Nord og arbeidsgruppene har vurdert. I minimal grad er kommuner og regioner involvert, og tidsfristene er ikke i samsvar med viktigheten av de oppgavene som skal løses.

Dette er i sterk kontrast til den samhandlingen som må til for å skape sterke felleskap, trygghet og gode tjenester, samtidig som fagfolk skal rekrutteres og ikke minst forbli i helsetjenester i nord.

En dårlig start

Økende underskudd, mangel på fast ansatte, eldrebølge og mange fristbrudd forteller oss at tiltak må til. Staten må bidra med mer penger. Forandringer og mer samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten er også helt nødvendig.

Men når dramatiske forslag til strukturforandring blir lagt fram på tynt grunnlag, er det en svært dårlig start. Forankring mangler, det er uenighet om fakta, og det er stor uenighet i arbeidsgruppene.

Det virker som om Helse Nord startet med å tegne ny sentralisert struktur, i stedet for først å finne ut hva problemene egentlig er, hvor problemene er, og dernest nøye utrede fakta og alternative løsninger.

Vi forventer at prosessen fremover blir håndtert på en atskillig bedre måte.

Mangelen på folk

Helse Nord har vært tydelige på at hovedårsaken til sykehusenes store utfordringer er mangel på fast ansatt kvalifisert helsepersonell og dermed en økende andel innleie av personell i ordinære vakter.  Når hovedproblemet er rekruttering og mangel på helsepersonell med ansettelse i landsdelens sykehus er det naturlig å drøfte alle mulige tiltak og virkemidler for hvordan man kan rekruttere og beholde helsepersonell. Eksempel på slike tiltak er skissert både i Helsepersonellkommisjonen og Sykehusutvalget. Men Helse Nord har ikke gitt noen av de fem arbeidsgruppene i oppdrag å adressere rekrutteringsutfordringene og økende innleie fra vikarbyråer. I stedet virker det som helseforetaket har startet med å tegne en ny sentralisert sykehusstruktur, med store konsekvenser for akutt- og fødetilbudet flere steder.

Frakoblet samfunnet

Bemanningsproblemene viser at det er nødvendig med særlige tiltak. Men i en landsdel som Nord-Norge er utfordringene forskjellige i de ulike regionene. Vi forventer at det utarbeides en strategi for rekruttering som kan øke attraksjon, og at Helse Nord ser til konklusjoner og anbefalinger fra Helsepersonellkommisjonen og Sykehusutvalget. De 200 millionene som regjeringen nå bevilger over statsbudsjettet for å beholde og rekruttere personell i Helse Nord er en god start.

Ikke minst forutsetter vi at spesielt Helse Nord tar hensyn til store avstander, spredt bosetning og krevende vær- og klima, og tar inn over seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.

Helse Nord kan ikke kjøre prosesser frakoblet det nordnorske samfunnet for øvrig. Vi må i felleskap utvikle landsdelen, håndtere prosesser klokt, og i lag finne løsninger på utfordringene.