Ikke vet jeg hvor de drar hen for å kurse seg i moderne uttrykksform. Men politikerne våre er gode bjellesauer i nasjonens spåklige utvikling. I dag snakker selv naboen din om utfordringer, når det egentlig er problemer han mener.

Det er minst et par valgperioder siden jeg oppdaget det: Ordet ”problem” var ikke lenger en del av vokabularet til enkelte av politikerne våre.

Derimot kunne man stadig høre dem definere ulike utfordringer. Jeg satt sågar ringside i et lokalt formannskapsmøte og hørte en utfordring rundt neste års budsjett bli definert til nøyaktig 8,2 millioner.

Ikke verst. Man har dermed fått uttrykt at ”her må vi brette opp ermene og kutte så det blør nedover i rekkene. Men problemer? Neimen om vi har! Vi ser derimot at det knytter seg visse utfordringer til budsjettbalansen – og utfordringer er til for å løses.”

Eller er de det?Jeg vender meg til ordboka, og slår umiddelbart fast at;

en utfordring; enten er et ønske fra en annen part om å møtes til dyst, eventuelt en definisjon av hvordan man kan møte sine vanskeligheter.

Mens et problem; er en uløst oppgave, en vanskelig oppgave, et vanskelig spørsmål – i det store og hele en vanskelighet. Som ifølge den samme ordboka kan løses med ulik form for innsats.

Følgelig står naboen din på trygg språkfaglig grunn hvis han en vakker dag skulle fortelle deg at moseproblemet i plenen nå har vokst ham over hodet, men at han tar det som en utfordring og at han har tenkt å svette seg gjennom problemet inntil det er løst.

Men skulle han i et innfall av trang slipsknute fortelle deg at han erkjenner visse moseutfordringer i plenen, og at disse nok vil finne sin løsning innen sankthans, er det all mulig grunn til å tilby seg å hjelpe til.

For det er jo egentlig ikke et stort problem at politikerne våre snakker rart og forsøker å bortforklare vanskeligheter. De er jo tross alt betalt rimelig godt for å gjøre nettopp det.

Det er smitteeffekten jeg lar meg bekymre av. For de neste som har rimelig greit betalt for å uttrykke seg tåkete er jo mine gode kolleger i pressen. Og de har for lengst etterapet politikerspråket. Bare hør et utdrag fra dagens klipprunde i landets medier, for enkelhets skyld konsentrert rundt vinterlige fenomener:

”Men det var ikke bare på veien det var utfordringer. Magnussen fastslo at skytterforholdene også har vært langt bedre. – Vi får snø i ansiktet, og ser ikke bunkersen hvor duene kommer fra, men det er moro likevel, sier hun.” Sandefjords Blad, reportasje fra skytterstevne. ” Snøen som lavet ned på Østlandet natt til 2. juledag bød på utfordringer for mange bilister, som her på Slattum i Nittedal hvor det krevde manuell innsats for å komme både inn og ut av parkeringsplassene.” Haugesunds avis tar pulsen på trafikkforholdene. ” Har du opplevd utfordringer med vinterkulda? Fortell i kommentarfeltet nederst i artikkelen!” Avisa Nordlys oppfordrer leserne til å fortelle sin historie.

Og hva skjer om denne smitteeffekten får skikkelig tak: Hva om du og jeg begynner å gjøre det samme? Da har vi store utfordringer!

Ehhhh… jeg mente selvsagt problem.

For hva om du blir sittende fast i trafikkork, og melder hjem at du har møtt uventede trafikale utfordringer. Eller du åpner brevet fra kemneren og må fortelle kona at kravet om restskatt nok vil medføre privatøkonomiske utfordringer i titusenkronersklassen? Enn om du mister jobben og må fortelle henne at du plutselig står overfor en ny og spennende utfordring?

Da slår hun i bordet og ber om full skjerpings.

Så vend om i tide. Vaksiner deg mot utfordringsviruset, og bær dine problemer med rak rygg.

Med ønsker om et problematisk nytt år.