«Lokalsykehusene i Nord-Norge er ikke problemet, bemanningskrisen er problemet»

Lokalsykehusene i Nord-Norge er ikke problemet, bemanningskrisen er problemet.

Helsetjenester og helsevesen tar vi for gitt når vi er friske. Når vi eller våre nærmeste er syke så er det ingen ting i verden som er viktigere for oss. Hvert sekund teller, hver lege og hver sykepleier på jobb er et skille mellom liv og død.

Akkurat nå sitter det et utvalg i Helse Nord RHF med administrerende direktør Marit Lind i spissen, med oppdrag om å utrede funksjons- og oppgavedeling i og mellom sykehusene i landsdelen.

Utvalget skal blant annet vurdere hvilke sykehus og avdelinger som skal gi hvilken type pasientbehandling i Nord-Norge, og lekkasje fra interne dokumenter viser at alternativene som er satt opp er nedleggelse av enkeltsykehus.

Hovedgrunnen til oppdraget er mangelen på fagfolk, den medisinske spesialiseringen og befolkningsutviklingen.

Lokalsykehusene i Nord-Norge er ikke problemet, bemanningskrisen er problemet.

Lokalsykehusene er løsningen på at våre barn fødes, at blindtarmen som sprakk ikke tok livet av oss, at hjerteinfarktet ikke førte til død.

Det finnes faktisk ikke støtte i forskning til at sammenslåing av sykehus og større sykehus fører til mindre død og bedre behandling, tvert imot.

Den første landsomfattende undersøkelsen i Norge omkring dødelighet på sykehus som ble gjennomført, viste at flere pasienter dør på store sykehus enn på små sykehus. Dette kan bety to ting, enten at kvaliteten på sykehusene er bedre, eller at de små sykehusene har de letteste pasientene. Sannsynligvis handler det om en kombinasjon av dette.

Undersøkelsen tar livet av myten om at små sykehus har dårligere behandlingskvalitet enn små sykehus. Undersøkelsen viser også at avstand til sykehusene har betydning for dødeligheten.

Undersøkelsen omfattet pasienter som ble innlagt med: Hjertesvikt, hjerteinfarkt, slag, lungebetennelse og lårhalsbrudd.

Å legge ned lokalsykehus er helt uaktuelt, og det står vi sammen om i regionen vår, på tvers av partier og kommunegrenser, det har vi sett av engasjementet den siste uken.

Det er lett å la seg friste av å la debatten gå omkring hvilke lokalsykehus og hvilke tilbud som skal bevares.

Vi i Sortland Arbeiderparti ønsker et bredt samarbeid knyttet til den største utfordringen vi har: Mangel på helsepersonell.

Sykehusene i Bodø og Tromsø konkurrerer ikke om personell med Stokmarknes, Narvik, Gravdal og Harstad. De konkurrerer med sykehus i byer som Trondheim, Bergen og Oslo. Men kanskje de først og fremst konkurrerer med hverandre? Vi ønsker ikke å være en del av dette dragsuget. La ikke det gå på bekostning av helsetjenestene til oss som bor i distriktene i nord.

Det skal ikke være tvil om hva vi mener og hvordan vi skal jobbe sammen for å ivareta akuttfunksjoner, fødetilbud, og nærhet og tilgjengelighet til viktige og riktige helsetjenesterfor oss som lever og bor her.

Vi som bor her ønsker et mangfold i arbeidslivet, inkludert kirurger og spesialister på lokalsykehusene våre. Helsepersonell - spesialister og generalister - som ønsker å bo her, ønsker selvsagt også å jobbe her. På lik linje med alle andre yrkesgrupper som lever, jobber og bor her.

De fleste som jobber her, har tilknytninger til regionen og ønsker arbeidsplassene sine lokalt.

Når det er mangel på fagfolk som er hovedutfordringen, må vi ta tak i akkurat det. Å svare på mangelen på fagfolk med å legge ned avdelinger og tjenester er å begynne i helt feil ende.

Vi har lenge vært klar over bemanningskrisen i helsevesenet, den er ikke bare regional, den er nasjonal. Vi har i tillegg viklet oss lengre og lengre inn i en vond spiral hvor vikarbyråbruk er blitt så omfattende her i regionen, at vi i 2022 sto for 40 % av all innleie fra vikarbyrå i spesialisthelsetjenesten lokalt. Det er både dyrt og sårbart, likevel sier det noe om at det fins helsepersonell her. Å jobbe i vikarbyrå betyr større fleksibilitet og høyere lønn. Da må vi se på løsninger for å sørge for å svare på dette internt.

Det første vi kan gjøre er å løfte frem det arbeidet som allerede er gjort lokalt for å løse bemanningskrisen, for vi har flere lokale eksempler på at vi er langt fremme. Et godt eksempeler arbeidet som enhetsleder Nadia Sørensen og hennes kolleger ved medisinsk sengepost på Stokmarknes har utført. De har jobbet systematisk meddet som igjennom lang tid har vist virker: Tett oppfølging, veiledning og opplæring/utdanning. Å satse på de ansatte, helsefremmende turnuser,fleksibilitet, autonomi, og utdanningsmuligheter skaper stabilitet. Nadia Sørensen forteller til NRK Nordland om fordelene med å jobbe ved et lokalsykehus. Du kan gjøre alt, og du kan jobbe med flere pasientgrupper. Det gir mange en mestringsfølelse og et ønske om å fortsette. Fleksibilitet er også et viktig element for å beholde faste ansatte.

Rikke Gurgens Gjarum, viserektor ved UiT Harstad - peker på en annen løsning som det er viktig å gjøre noe med: Åpne opptak på sykepleiestudiet. Det viktigste er ikke karakterene du har når du begynner ved studiet, det viktigste er innsatsen studenten viser underveis, og ved endt studie.

Det er et tiltak vi ikke har råd til å la være å prøve ut. Vi må klare å fylle plassene på sykepleiestudiene ved UiT og ved Nord Universitet. Alternativet er verre: Større antall ufaglærte inn i helsetjenestene, og nedleggelse av tjenester.

Et annet tiltak det ser ut til å være tverrpolitisk enighet om er å innføre lønn under utdanning, og vi kan begynne med det i regionene hvor det er størst mangel på helsepersonell for å teste dette ut. Dette har vi forventninger om, og vil jobbe strategisk opp mot nasjonale politikere for å få gjennomslag for.

I Sortland Arbeiderparti har vi flere gode forslag basert på forskning, erfaring, kunnskap og kompetanse som vi ønsker å bidra med inn i utvalgets arbeid fremover, som har søkelys på å øke rekrutteringen til helsetjenestene for å svare på utfordringen på mangelen på helsepersonell.

Marte Lind kommer fra direktørstilling ved UNN, og har kanskje med seg stordriftsfordelstankegangen i ryggsekken. Utredningen antyder at sykehusene trenger effektivisering som vil tilsi nedleggelser av tjenester på lokalsykehusene, for å skape «robuste» fagmiljø på de store. I næringsrike kommuner med små distrikter og småbyer er vi som lever og bor her stordriftstapere.

Vi som bor i Vesterålen og Lofoten er opptatt av smådriftsfordeler.

Smådriftsfordeler er store fordeler for oss som ønsker å ha gode helsetjenester i nærheten.

En kan se på et lokalsykehus som et sted vi ikke ønsker å komme til eller sende våre nærmeste til, med mindre det er snakk om å føde. Et sted vi vet er der, når fødselen skjer eller når uhellet er ute. Slik forsvaret er i beredskap i tilfelle krig.

Vi ønsker ikke å være storforbrukere av lokalsykehusene våre. Det er ikke ensbetydende med at vi ikke ønsker å være helt sikre på at de er her, og at vi rekker å komme oss dit når det trengs.