«Hensynet til barn og unge bør veie tungt når det tas avgjørelser om hvor personer med ruslidelser skal tilbys bolig.»

Utfordringer i miljøet rundt Holmstad skole

De siste månedene har det vært flere oppslag i media der innbyggere har fremsatt bekymringer knyttet til bomiljøet på Holmstad. Boligstiftelsen har på oppdrag fra kommunen bosatt flere personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri i området rundt Holmstad Skole.

Boligstiftelsen har et klart samfunnsoppdrag - å bosette vanskeligstilte personer som ikke kommer seg inn i det ordinære boligmarkedet. Det er også åpenbart at personer med de før nevnte utfordringene både har krav på, og fortjener hjelp og støtte fra egnede offentlige instanser. Men Boligstiftelsen har også et samfunnsansvar ovenfor de øvrige innbyggerne i Sortland kommune. I denne sammenheng fremstår det svært uheldig å bosette et større antall personer med de samme utfordringene i umiddelbar nærhet til en barneskole.

Rødt Sortland har stor forståelse for de utfordringer som foreldre og andre innbyggere opplever på grunn av dette. Hensynet til barn og unge bør veie tungt når det tas avgjørelser om hvor personer med ruslidelser skal tilbys bolig, slik at uheldige situasjoner så langt som mulig unngås.

Det finnes ingen faglig gode grunner for å plassere flere mennesker som strever med rus i større fellesskap. De som ønsker å jobbe med sin egen ruslidelse blir ikke tatt seriøst, for det er nærmest umulig å komme ut av en vond sirkel når man bor nært andre med samme utfordringer.

Dette fører også til uheldige konsekvenser for nærmiljøet, som rundt Holmstad skole.

Barn og unge blir redde for å dra til idrettsbanen etter skoletid, biler blir hensatt på rundt om på skolens område og andre opplever at uønskede tar seg inn på deres eiendom. Det har vel heller aldri vært så mange politiaksjoner her noensinne. At dette samlet sett har en negativ innflytelse på de øvrige innbyggernes livskvalitet er forståelig. Ut fra dette må Sortland kommune og Boligstiftelsen ta disse utfordringene på alvor.

Rødt foreslo økt kommunalt engasjement og en mer offensiv holdning til utbygging for å få realisert boligpolitiske mål i forbindelse med Boligpolitisk plan for Sortland kommune 2022-2034. Forslagene ble dessverre nedstemt.

Hamarøymodellen og Housing first

Rødt ber Sortland kommune se til Hamarøy, som slet med de samme problemstillingene som Sortland.

Hamarøy kommune opplevde også vanskeligheter med å skaffe til nok boliger til befolkningen generelt, og til vanskeligstilte på boligmarkedet spesielt. De tok kontakt med Husbanken og presenterte et nytt prosjekt: Hamarøymodellen.

Gjennom samarbeid med Husbanken, kommune og private utbyggere, fikk de i løpet av kort tid bygd ut 40 boenheter i sentrale deler av kommunen, hvor utbygger var forplikta til å leie ut et gitt antall boliger i hvert kompleks til kommunen i 20 år frem i tid, og utbygger også nøt godt av god finansiering gjennom Husbanken. Det gav trygghet for kommune og for utbygger.

Her fikk man mulighet til en sunn og variert bokultur hvor alle typer leietakere bor, samtidig som en sikrer trygghet og gode boenheter for de som trenger det, og ingen samling av flere mennesker som strever med det samme.

I fortsettelsen av dette, etablerte Hamarøy kommune Housing first, et prosjekt som hjalp bostedsløse personer med ruslidelse til å både bolig og et verdig liv - samtidig som naboer skulle kunne være trygge på at de også ble sett og hørt.

I samarbeid med Statsforvalteren ansatte kommunen en koordinator som tok seg av utvikling av prosjektet og den daglige kontakten med deltakerne.

I et godt samarbeid med Husbanken og Statsforvalteren fikk deltakere med ruslidelser kjøpt, leid eller skaffet seg bolig gjennom «leie til eie». Verdighet og egne valg for den enkelte deltaker stod i sentrum, og dermed også ansvar for eget liv - med god støtte fra sitt team i kommunen.

Trygghet for naboer

I Housing first er kontakt med naboer også et anliggende for de ansatte. De ansatte hjelper deltakere til å ta kontakt med og opprettholde en god relasjon til naboer. Dersom noe uheldig skjer, kan naboer kontakte de ansatte, og det kan deltakeren også gjøre.

Prosjektet i Hamarøy har ført til at mennesker med store vansker i livet, har greid å stable seg på beina, har god kontakt med naboer og er endatil blitt skattebetalere. Prosjektet samarbeidet tett med kommunens FACT-team, et team som følger opp personer som over tid har behov for oppfølging av rus- og/eller psykiske lidelser.

Ansatte i Sortland kommune gjør en god jobb og det er nok mye både innbyggere og vi politikere ikke ser og vet – og heller ikke skal vite.

Vi ønsker at Sortland kommune skal se på muligheten for å få på plass et prosjekt med Housing first, og å se på en form for bosetting hvor folk som strever skal slippe å bo tett på andre med samme utfordringer. Det tror vi kan gi trygghet for både beboere og naboer.