Rødt Sortland hevda i kommunestyremøte 16. februar at reguleringsplanen for utvidelse av næringsområdet i Vestmarka mot nord på nytt viser at flertallet styrte i retning av «kræsj mot framtida». I den sammenheng gjaldt det mest oppgraving av myrområder og energiutfordringer. Statsforvalteren har lagt ned forbud (innsigelse) mot planen på grunn av manglende tiltak for å begrense klimagassutslipp ved fjerning av myr. Rødt påpekte videre at planen heller ikke vurderte muligheten for at utbyggere skulle legge til rette for egenproduksjon av energi.

Dagens økonomiske vekst – trussel mot alt liv

Slik vi ser verden i dag er det flere og flere forhold som viser at menneskeheten i stort ikke lenger kan fortsette på samme vei som vi gjør i dag. Det gjelder først og fremst vår del av verden som er storforbruker av begrensa ressurser og som etterlater oss avfallsstoffer inklusive klimagasser, som jorda ikke kan handtere. Dette har vært godt kjent i minst 50 år. Det nye er at dette nå også slår mot oss lokalt både som innbyggere, politikere og ikke minst innen næringsutvikling.

Politikere har fått et mandat til å bidra til samfunnsutvikling og -styring. Joda – lokalt viser det seg i en rekke planer der bærekraft, klimagassreduksjon, energiplaner, naturmangfold, FNs bærekrafts mål, folkehelse m.m. nevnes i hopetall. Men det virker i praksis som det er ETT av FNs mål av en lang rekke av hovedmål og delmål som overstyrer alt – ØKONOMISK VEKST - bærekrafts mål nr. 8.

Så lenge det økonomiske systemet særlig i den såkalte rike delen av verden, er styrt av i hovedsak enorme private kapitalinteresser, er det ikke menneskets eller jordas grunnleggende interesser som peker ut veien framover. Statlig styring og økonomi drives også i de store linjene etter det samme; enten gjennom statens egen aktivitet eller ved å tilrettelegge for privates samme type vekst.

Hvor sterkt dette står, fikk vi blant annet et eksempel på gjennom en av Nordlands rikeste sin uttalelse til media: «Uten vekst, dør vi» - Inge Berg, Nordlaks, når han krever mer energi til sin virksomhet. Større og større, nye investeringer, ny teknologi, nye arealer på sjø og land som tas i bruk til industrielt forbruk, nye malmgruver for å skaffe mineraler som trengs til «utviklinga», krav om mer tilgjengelig energi og mange, mange flere konsekvenser for å unngå «død». Ikke bare for Nordlaks, men for all «utvikling» innafor dagens vekstbegrep. Denne typen vekst er ikke mulig inn i evigheten og ikke inn i nær framtid heller. Vi begynner å bli mange som vil snu på ordene – «med dagens vekst, dør vi».

Allerede nå dør mange av klimaendringer, forgiftninger, utarminga av jord som ikke lar seg bruke til matproduksjon, – lista kan gjøres uendelig mye lenger. For oss i den rike delen av verden, kan vi enn så lenge, kjøpe oss ut av dette.

Ingen enkle løsninger – noe kan og må gjøres lokalt

Utfordringene er særdeles sammensatte og det fins ingen enkle alternativ som ligger på vent. Verdiskapning må få annet innhold enn ødeleggende konsekvenser for livsgrunnlaget. Det er sjølsagt for mye forlangt at vi som lokale politikere skal ta ledelsen i den globale kampen for å snu den beskrevne utviklinga. Likevel er det skremmende at engasjementet fra lokalpolitikere er så fraværende på de områdene der vi faktisk kan gjøre noe.

I den omtalte saka i starten på denne teksten om CO2-utslipp fra myr, var Arbeiderpartiet og Senterpartiet for det meste tause, mens Høyre hadde innretning for å blidgjøre statsforvalteren. Men hvor var disse maktpartienes tanker om hva vi kunne gjøre – uavhengig av eventuelle pålegg fra andre? De følger i samme spor som gang på gang i tidligere saker – det som ikke er forbudt, er tillatt.

Rødts mange forslag avvises

I en rekke saker har Rødt i årevis kommet med innspill som på ulike måter kunne begrense eller bidra til å unngå naturskader, oppnå energisparing, minske CO2 utslipp – nesten alltid møtt med taushet og tommelen ned fra de samme med makt til å avgjøre. Så også i saka om næringsarealer i Vestmarka. Her var det tidligere flertall for at planen skulle inneholde utredning om mulige alternativ energiproduksjon. Når det kom til endelig vedtak, snudde de ryggen til sitt eget vedtak. Når Rødt foreslo en videre utredning av myrtilstanden i området og å skaffe mer kunnskap om dette til politikere, ble det også stemt ned.

Når sjøl ei relativt lita sak og små tiltak i forhold til denne, avvises og det ikke legges inn alternativer med tilsvarende målsettinger, er det grunn til å opprettholde påstanden at flertallet i Sortland kommunestyre, kolliderer med framtidas behov.

Kommunevalgkampen gir ny sjanse for lokalt engasjement

Skissert framgangsmåte fører ikke til optimisme for hva framtida kan bringe av tiltak for å begrense skader og klimaendringer lokalt. Det gir heller ingen gode signaler til de som kommer etter oss om at alt ikke kan fortsette som før. Vår generasjon bare durer i vei. Det såkalte «grønne skifte» på premissene til private kapitalinteresser, er i beste fall ei anna tilpasning til fortsatt utarming og reduksjon av livets vilkår på jorda.

Rødt kommer til å gjøre det og håpet er at mange andre også gjør det – stiller lokalpolitikere til veggs i miljø, natur og klimaspørsmålet når valgkampen er i gang til høstens kommunevalg.