Happy Pride måned! Vi feirer kjærlighet og skjønnhet. Mangfold. Inkludering.

17. juni dro jeg på Steigen Pride som representant for de Grønne Glitrende - MDG sin regnbuepersoners nettverk og som medlem i fylkesstyret i MDG Nordland. Men jeg dro også som et helt vanlig menneske og alliert. Ei som elsker liv og farger. Og latter og glede. Ei som har tru på at det er vår grunnleggende rett å være oss selv og elske dem vi vil.

Jeg gikk rundt og snakket med folk, og nøt alle smil, latter og farger. Jeg holdt en appell!

Vi samles i juni-måneden for å feire Pride, og gå i Pride toget. Siden den første paraden i juni 1969 har Pride blitt så mye større! Vi feirer rett til å elske hvem vi vil. Vi feirer skjønnhet. Vi bærer alle arr og sår fra fortiden, men vi er vakre! Vi feirer hverandre. Vi er alle forskjellige og like gode. Vi feirer mangfold. Vi feirer livet.

I fjor, for mer enn 50 år siden frigjøringsbevegelsen begynte, og nesten på dagen til, ble Norge utsatt for en terrorhandling. Personer som er fulle av hat, og redsel for det vi alle står for og ønsker å bevare, angrep forsvarsløse mennesker. I år måtte Redd Barna i Bergen avlyse arrangementet på grunn av trusler. Kjærlighet, mangfold og frihet er ennå ikke trygge. De må fremdeles forsvares. I 2023 er det ennå en jobb å gjøre. Dette må vi gjøre sammen - ved å være med i hver Pride parade og spre lys og kjærlighet, men også være der de andre 11 månedene i året. Et smil, et åpent sinn, en forståelse og en opplysning, god dialog og trygge møteplasser er en start.

Steigen Pride begynte nettopp slik. Tre jenter, tre 14-åringer innerst i Leinesfjord i Steigen kommune hadde lyst til å sette i gang en årlig markering. De er vokst opp i kommunen der alle kjenner alle, og bygdedyret er et kjent fenomen. Der det å stikke seg ut og være annerledes, er ikke alltid trivelig eller trygt. Slike bygder og tettsteder har vi overalt i Norge. Men det er nettopp på sånne plasser startet helomveltning av samfunnet. Alle vi kommer fra små samfunn som etterhvert vokser til større. Om alle samfunn var inkluderende og raus, ville vi kanskje ikke trengt å gå på Pride og eller være redd for å være oss selv.

Vi må endre politikken også, ikke bare tankegangen. Vi må kontinuerlig minne våre politikere - det er for tidlig å kvile på laurbærblad. Pride-feiring er viktig, flagg er viktig, arbeid for mangfold, likestilling og inkludering er livsnødvendig. Rettigheter og støtteapparat for regnbuepersoner og alle utsatte grupper må styrkes og forsvares.

Akkurat på det tidspunktet da jeg - svett og skjelvende - kom meg opp på scenen og skulle boble over av inspirasjon og varmen, vedtok mitt parti to viktige resolusjoner for regnbuepersoner: Alle kommuner skal være åpne og trygge for skeive og Veien til verdige og gode liv for transpersoner er bedre behandling. Jeg er så stolt. Ja, vi må faktisk vedta dette! Vi må sette mål for våre politikere om at skeive skal føle seg trygge, at de skal kunne nyte samme rettigheter som resten av samfunnet. Men det gjelder ikke bare de skeive. Det gjelder i stor grad også andre undertrykte i vårt velferdssamfunn. For undertrykkelse er en kontinuerlig voksende bevegelse. Som en snøball, ruller den sakte og sikkert og blir større. Den tar med seg flere og flere grupper mennesker uten at det merkes fort nok.

I disse dagene snakker vi om brukerstyrte tjenester, medvirkning og involvering, mangfold og likestilling, hensyn og ivaretakelse. Men vi må ta ett steg videre fra snakk til handling. Dette gjør i dag Likestillingssenter KUN, FRI Nordland og Skeiv ungdom.

De driver hardt arbeid. De arrangerer kurs og webinarer for det offentlige om likestilling og mangfold. De jobber hardt og står på for arrangement som Pride, skeive møteplasser, informasjon om og til de skeive og Rosa kompetanse. De var selvfølgelig med på å støtte arrangementet i Steigen.

Jeg møtte Arkiv i Nordland med stand, de ble også invitert til Pride. De jobber med et spennende prosjekt, Skeiv I Nordland. Siden 2022 har de samlet de skeive historiene fra Nordland, og er opptatt av hvordan det har vært og er nå å være skeiv i regionen. En utrolig viktig historiefortelling gjennom generasjoner, som er så viktig å bevare og kunne. For hvem er vi uten historien vår?

Den dagen jeg stod blant smilende, fargerike folk, sammen med fremmede, skjønne mennesker i alle aldre, ble jeg glad - hvis alle små og store samfunn kan vise så mye kjærlighet, da er vi mange, vi er langt flere enn de få grå mørkemenn som gjemmer seg i kjelleren til mamma og er redde farger og latter. En dag vil de se at vi ikke er farlig. Vi er livsnødvendig. Og vi er gode og snille. Vi bringer lys og glede.

Pride er for mangfold, inkludering, og mulighet til å være dem vi er. Og vi må heve stemmen! Vi må vises og høres overalt! Vi er kjærlighet! Takk til de fantastiske jentene som stod bak hele ideen som nå er blitt en tradisjon, takk til KUN og FRI Nordland, yay til Nordland fylkeskommune ved Arkiv i Nordland og selvfølgelig Steigen Kommune med fantastiske ordføreren Aase Refsnes.

Æ løftet regnbuen den dagen, i dag og hver dag - for friheten, for kjærligheten! For alle, for alltid!