Skolen – en demokratisk arena
Psykolog Hedvig Montgomery forteller i sist ukes «Foreldrekoden» i Aftenposten om en gutt som bare er god i ett skolefag; kunst og håndverk. Men der får han en firer for et par votter selv om gjennomføringen står til 6: Han hadde ikke skrevet god nok prosjektbeskrivelse. Et grelt eksempel på hvor teoritung og fremmedgjort barnas skolehverdag kan bli, når den avviser praktisk kunnskap, «hånd-intelligens». Montgomerys bekymring er at vi går glipp av mange talenter, fordi skolen ikke premierer de fagene som lar barna utfolde seg praktisk og estetisk. De er redusert til «kosefag».
Lektor Leif-André Trøhaugen, Skullerud skole, forteller samme dag i Dagsavisen om en spagat skolen står i. Loven krever «skaparglede, engasjement og utforskartrong», men skolens struktur tillater det ikke. Skoledagen har mindre lek og mer teori enn noensinne. Da vi var små, var skolen ett år kortere, vi begynte på skolen som sjuåringer. Også timetallet har endret seg: i løpet av grunnskolen har barna fått så mange nye timer at det tilsvarer et helt år. Og de timene de har fått, er teoritimer. Praktiske og estetiske fag har fått færre: da jeg var 9 hadde vi en ukentlig dobbelttime i kunst og håndverk. Mine egne barn fikk det kun hver tredje uke!
Seksårsreformen lovte å trekke barnehagens læringsmåter inn i skolen. I stedet har skolens innhold smittet over på barnehagen. Man har økt på med teoritimer, som om barna var flasker som kan fylles med innhold. Men de er levende og dynamiske individer! Ingen idrettsutøver ville ha forventet framgang dersom han gjorde én øvelse hver dag hele uka, uten hvileskjær eller alternative økter. Men når det gjelder barna, tror enkelte voksne at de blir flinkere jo mindre variasjon de får! SV ønsker derfor at lærerne får kompetanseheving innen uteskole som læremåte. Dette gir unike muligheter for læring til hele mennesket – ikke bare hodet. Tida er overmoden for å bruke naturen mer.
Skolen har en utjevnende effekt i samfunnet. Der må alle møtes og ristes sammen med mennesker fra andre miljøer enn sitt eget; og det er en viktig del av enhetsskolen. Da blir den en demokratisk arena i tillegg til en læringsarena. SV ønsker ikke flere privatskoler, vi vil ha en sterk offentlig skole med pedagogisk mot og nytenking, der barna får lære både inne og ute, og får bruke både hodet og kroppen. Vi vil ha skolebibliotekarer, gratis SFO, og varmt skolemåltid. Det har en utjevnende effekt. Lekser har motsatt virkning, de forsterker ulikheter. Barna bør ha fri etter skoletid, og familiens fritid sammen skal ikke være skolens forlengede arm.
Ikke minst skal skolen være et trygt sted å være. Sortland Ungdomsråd ba nylig inn til dialogmøte med Sortlands politiske partier. Ungdomsrådets undersøkelse blant ungdom i kommunen hadde et avsnitt om mobbing som var veldig trist lesning. Barn og ungdom vet ikke hvor de skal gå med sine opplevelser, og når de sier fra, kan de få høre «la det fare». Kommunens «mobbeknapp» på nett fungerer ikke. Vi risikerer å la våre ungdommer bli stående helt aleine med vanskelighetene. Det var smertefullt å innse dette, og selv om SV for to år siden fikk igjennom at Sortland skal opprette «Partnerskap mot mobbing», er lerretet fortsatt langt. Denne satsinga må styrkes, fra barnehage opp til videregående! Og Ungdomsrådet må sterkere inn i politiske prosesser – det har kommunen plikt til.
Sortland har dessverre også mye av det som kalles «alvorlig skolefravær». Problemet er sammensatt, og tidlig innsats er viktig. Når barnet ikke makter å gå på skolen, tror de voksne at det er da problemene begynner, men for barnet selv er fraværet blitt løsningen. Barnets problem starta lenge før første fraværsdag. Sortland trenger at stillinga som «skolelos» gjøres fast når prosjektårene tar slutt. Vi trenger kommunal handlingsplan og tverretatlig samarbeid i kommunen om dette, og flere miljøarbeidere i skolen.