Under kronikken "Gi oss litt tid – vi ser konturene av et bedre politi", kaster to lokale politiledere seg inn i den politiske debatten knyttet til den såkalte "Nærpolitireformen".
Det er prisverdig at lokale politiledere er engasjerte i sitt arbeid, og deltar i samfunnsdebatten. Når det er sagt, er det ganske overraskende og oppsiktsvekkende at politiledere flagger ett så tydelig politisk standpunkt, slik det gjøres i denne kronikken.
Nærpolitireformen ble vedtatt av stortinget, og skal gjennomføres av regjeringen, ved hjelp av departementet, politidirektorat og politimestrene.
Stortinget har også vedtatt en struktur, der mange lensmannskontor er vedtatt nedlagt. Mot regjeringens vilje, vedtok stortinget å opprettholde noen flere lensmannskontor enn det regjeringen ønsket.
Det var selvfølgelig stortingets intensjon at de lensmannskontorene som ble vedtatt opprettholdt, skulle ha ett troverdig innhold med ett tjenestetilbud til borgerne i de aktuelle kommunene.
Det vi nå ser, er at regjeringen ikke sørger for at det er ressurser til å gi disse kontorene ett innhold. Kontorene blir stående tomme, og får i beste fall besøk av en "omreisende" politikontakt ett par timer i uka.
Justisministeren har i god "splitt og hersk" retorikk gitt borgerne tydelig signaler om at de må velge mellom oppklaring av overgrep mot barn eller lokal lensmann. Som vanlig uspiselig retorikk fra den kanten.
Senterpartiet fremmer nå forslag i stortinget for å sikre at vedtaket som ble fattet i stortinget, blir etterlevd av regjeringen og politimestrene.
At ett opposisjonsparti plager regjeringen med slike spørsmål, plager tydeligvis også de lokale politilederne. Politiets oppgave er etter Senterpartiets mening, og etterleve vedtak fattet av stortinget.
De lokale politilederne hadde utvist ett bedre håndverk, dersom de hadde påpekt at det ikke er samsvar mellom den "Nærpolitireformen" stortinget har vedtatt, og de rammefaktorene som blir tildelt fra regjeringen.
Politilederne velger heller lojalt å følge i fotsporene til sin justisminister, der favoritt uttrykket er: "kan man skylde på andre – problemet løst". Denne gangen velger man å skylde på Senterpartiet.