Gründeren og Statens voktere

Det ligger i ordet, Statsforvalteren. Satt til å forvalte Statens lover og retningslinjer. Du finner forvalteren i alle landets fylker. Ledes oftest av en politiker som ikke finner karriere lengre i politikken.

Alt det som Statsforvalteren behandler, tillater eller avslår er begrunnet i retningslinjer fra de ulike Departement, som igjen baseres på politiske vedtatte normer. Hurdalsplattformen er et slikt grunnlag.

For Vesterålsregionen merker en Statsforvalteren i Nordland sin tolkning av retningslinjer fra ulike Departementer på godt og vondt.

Gründerne i firmaet Gunnar Klo as og Vesterålen Havbruk as søkte om tillatelse til torskeoppdrett i Vesterålen, nærmere bestemt på områder i Bø og Øksnes.

Tilbakemeldingen fra Statsforvalteren var at en først måtte utarbeide en felles kystsoneplan gjeldende for hele Vesterålsregionen, forståelig og greit nok.

Arbeidet med å utarbeide en ny felles Kystsoneplan for hele Vesterålsregionen ble satt i gang gjennom Vesterålsrådet.

En må gå ut i fra at reguleringsprosessen har fulgt de vanlige retningslinjer med høring og innspill fra ulike hold, herunder Statsforvalteren.

Det skal være 8 aktuelle lokaliteter i den vedtatte kystsoneplanen som er vedtatt av samtlige Vesterålskommuner, meg bekjent.

Å få planen utarbeidet har ikke vært gratis for eierkommunene, tvert i mot, det har falt dyrt.

Den «logiske brist» er at når potensielle interessenter søker på lokalitetene som ligger i den nylig vedtatte kystsoneplanen, så avslår Statsforvalteren søknad med begrunnelse i vannkvalitet.

Det er noen som må forklare noe for almuen, fordi her er noe som ikke stemmer.

En plan kan ikke godkjennes uten at innsigelser blir behandlet og avklart. En part som Statsforvalteren kan heller ikke endre holdning eller premissene i etterkant, når en hadde den muligheten gjennom høring og innspill under utarbeidelse av kystsoneplanen før vedtak.

Til sist så burde Statsforvalteren ha reagert om planen, slik den er vedtatt strider mot Statsforvalterens innsigelser, i den grad innsigelser var meldt.

Slik det fremstår så er arbeidet og kostnadene med å få utarbeidet kystsoneplan for Vesterålsregionen, i tråd med Statsforvalterens forlangende, et bortkastet prosjekt i forhold til opprinnelig formål og hensikt.

Hvor man skal lete etter grad av det å være foroverlent hos Statsforvalteren, når det tok 8 mnd, å få på plass tillatelse til ventemærere i Straumsjøen, vites ikke. Hvor finner en retningslinjer fra Staten/dep, som tilsier grunnlag for slik tidsbruk og behandling.

Å tenke seg at Statsforvalteren skulle tillate lokaliteter uten ytterligere sverdslag og kostnader for Vesterålsrådet/kommunene og ikke minst gründerne som satser for vekst og utvikling i Vesterålen, det har mer grad av ønsketenking, når en erfarer prosessen med tillatelse til ventemærer.

Får vi ikke utnyttet potensialet som ligger i havet som omkranser Vesterålen, har vi tapt eksistensgrunnlag og utviklingspotensialet.

Uten at vi får utvikle regionen videre med basis i fisk og marine næringer faller flere næringer med i kjølvannet.

Staten er og blir for meg det største hinderet for vekst og utvikling i distriktene. Embetsverket og byråkratiet styrer politikeren, ikke motsatt.