I dag ble jeg rørt da jeg kom til torget å så Pride fotgjengerovergangen, det kom gledes tårer og en refleksjon over den kampen jeg og alle under regnbuen har stått i.

Mitt liv som mange andres har vært tøft. For min del startet det med mobbing på barneskolen, i voksen alder har jeg blitt slått i Oslo, nesten slått i hjel i Bergen, sydd flere sting i ansiktet og til slutt i fjor måtte jeg løpe inn på do i frykt for å dø. Jeg var livredd, minnene fra dette gjorde at gledes tårene fort gikk over til noen tårer. Jeg skal ikke gå så mye inn på eget liv og alle følelsene rundt dette, for jeg skrev om det 1. juni.

Derfor blir jeg så sint på at det virker som at hatet har økt etter at en terrorist prøvde å drepe oss. Kom deg ut å opplev Pride før du dømmer noe du ikke vet hva er! Jeg var selv skeptisk til parader, grunnet det mediebildet som var av paradene da, det var preget av lakk og pisk. Det stemmer ikke, og heldigvis ser mediebildet annerledes ut i dag. Grunnet min skepsis begynte jeg ikke å gå i Pride parade før i 2016, da gikk jeg til og med, med maske for jeg ville skjule hvem jeg var i frykt for å bli slått igjen. Grunnen til at jeg gikk dette året var skytingen i Orlando, Florida der 49 mennesker ble drept og 53 skadet etter skytingen på Pulse, en nattklubb for homofile. Den gang kunne jeg ikke forestille meg at det skulle skje på London, en nattklubb jeg har vært på nesten halve mitt liv. Tryggheten min ble revet bort den natten.

Så du som skriver forferdelige saker om Pride på sosiale medier og sprer hat: Kom deg ut av hula de, ditt nettroll og se hva Pride handler om! Det er fylt med kjærlighet og feiring av at vi endelig har lov å elske hvem vi vil.

Å det å få elske hvem jeg vil, det var nettopp derfor jeg begynte å engasjere meg politisk. Jeg meldte meg inn i Skeiv Ungdom Bergen og ble leder der da jeg var 17 år. Mitt politiske idol ble Kristin Halvorsen som sto på for ekteskapsloven. Da jeg møtte henne og fortalte min historie fortalte hun meg at hun begynte å jobbe med ekteskapsloven i 1989, året jeg ble født. Det føltes meningsfylt. På andre siden satt Høyre, med Herman Friele som ordfører og vi fikk ikke engang bruke møtelokalene på rådhuset for vi var en skeiv organisasjon. (Et ord jeg egentlig ikke liker, for jeg er ikke noe du skal rette opp.)

Fra 2008 til i dag, 15 år senere er det politiske landskapet annerledes. Jeg vet at Høyres ordførerkandidat her på Sortland støtter meg og Pride. Jeg gikk i paraden med Grete Ellingsen og SVs leder Sigrid Randers-Pehrson.

SV for meg er likevel partiet for vi er tøffe og tørr å stå i kampen for minoriteter og like rettigheter. Om jeg kommer inn i kommunestyret blir jeg så vidt jeg vet den første homofile der? Det hadde jeg satt stor pris på. Jeg ser verdien av å prioritere psykisk helse.

Og visste du at du kan stemme på 6 kandidater fra ulike partier, uavhengig av hvilke parti du stemmer på? Er det en kandidat du har lagt merke til i valgkampen og er enig med, så kan du skrive hen opp på listen. Det er ekstra givende med unge kandidater på flere partiers liste.

Så vil jeg takke kommunen for å være inkluderende og åpne. Jeg vil takke Sortlands befolkning for å ha tatt meg så godt imot. Jeg er trygg her! Den tryggheten ble dessverre tatt ifra meg i andre norske byer, men her har jeg det godt! Sortland er en bra by å bo i, og det er derfor jeg også står sånn på for å jobbe for byens befolkning og lytter til hva de ønsker.