Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, og partnerdrap er et samfunnsproblem, likestillingsproblem og det er svært alvorlig kriminalitet.

Når noen lever med vold i nære relasjoner kan det synes uforståelig at de ikke “bare går” - å bryte ut av en farlig og skadelig relasjon burde jo være en enkel avgjørelse og i en ideell verden hadde det vært nettopp enkelt - og ufarlig. I en ideell verden hadde overgriper blitt fjernet fra situasjonen, dessverre er realiteten at det er de som opplever volden som må ta jobben med å bryte ut.

Denne jobben er både vanskelig og farlig, derfor kan vi ikke godta at noen må stå i det alene. Samfunnet rundt må makte å stille opp med hjelp i akuttfasen og videre med hjelp til reetablering, beskyttelse, mulighet for å bearbeide traumer og hjelp til alt det praktiske rundt det å flytte.

Krisesentrene gjør en enorm jobb og utgjør med sin innsats forskjellen på liv eller død, men vi kan ikke lene oss på den tjenesten alene.

Den bølgen av partnerdrap vi har sett den siste tiden er ikke bare skremmende, det gir også et tydelig bilde på hvor farlig jobben med å bryte ut kan være. Halvparten av alle kvinner som drepes i Norge blir drept av partner eller tidligere partner.

Vold i nære relasjoner går ikke bare utover de voksne i relasjonen, barn som opplever vold enten mot seg selv eller mot en forelder lider også under dette. Skadene disse barna påføres kan noen ganger vare livet ut. Den menneskelige kostnaden er ikke til å bære.

Vold i nære relasjoner er et problem som angår hele samfunnet og rammer i alle sosiale lag. Ingen etnisiteter, religiøs bakgrunn eller størrelse på formuen har noen beskyttende effekt mot dette. Vold er et menneskelig problem som vi sammen må jobbe for å bekjempe.

Det er viktig å bekjempe vold i nære relasjoner, for å skape et likestilt samfunn med fravær av diskriminering, overgrep, tvang og vold. Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et offentlig ansvar. Politiet må prioritere arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner, innsatsen må intensiveres og kompetansen må heves. Terskelen for å ta i bruk omvendt voldsalarm må være lav og arbeidet med å beskytte og hjelpe må være tverrfaglig, koordinert og raskt på plass. Barnevernet må ha nok ansatte med riktig kompetanse til å gi en god oppfølging, og helsevesenet må bli bedre på å oppdage, avverge og gi tilpasset hjelp etter at vold og overgrep er oppdaget.