Sortlandspolitikken: Hestehandel eller folkestyre?

Rødt ble ved kommunestyretvalget i september Sortlands tredje største parti – det sa velgerne. Rødt var også det partiet som fikk flest slengere fra andre partiers velgere  (126 slengere, deretter Høyre med 121, AP med 107, SP med 100 og SV med 80).  Når det gjelder personer som har fått flest slengere så fikk Høyres Grete Ellingsen flest, dernest Rødts Christoffer Ellingsen og så Rødts Marte Mari Moen Hovlund.

Det betyr at velgernes tale er klar; de ønsker at Rødt skal ha innflytelse i sortlandspolitikken. Da tenker nok mange at Rødt ut fra størrelsen vil få plass i formannskapet. Nå ser det ut som at Rødt - og dermed de som har stemt på Rødt - får mindre innflytelse enn det som oppfattes rettferdig. De øvrige partiene ser ut til å samarbeide på en måte som utelukker Rødt fra f.eks. plass i formannskapet.

Velgerne i Sortland har talt, og bestemt hvor mange kommunestyrerepresentanter de ulike partiene skal ha. Stemmene telles, inkludert ekstra personstemmer og slengere, og det regnes ut etter en forhåndsbestemt modell hvor mange kommunestyrerepresentanter hvert parti får. Dette systemet i forhold til hvem som får plass i kommunestyret oppfattes rettferdig for de fleste av oss velgere.

Den videre prosessen er vanskeligere å forholde seg til! Etter valget forhandler partiene seg imellom om hvem som får ordfører, varaordfører, antall plasser i formannskap og driftsutvalg.  I Sortland ser de lokale forhandlingene etter valget ut til å føre til stor avstand mellom det velgerne har stemt på - og det velgerne får igjen, etter at posisjonene i formannskap og driftsutvalg er fordelt mellom partiene.

Stemmefordelinga/representanter til partiene i Sortland ble som følger, fra størst til minst: Høyre, Arbeiderpartiet, Rødt, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, INP, Venstre og MDG. Sortland kommune har 27 kommunestyrerepresentanter og 9 av dem har også plass i formannskapet. Kommunestyret er kommunens øveste politiske organ. I formannskapet behandles økonomiplan, budsjett og forslag til skattevedtak før disse legges fram for kommunestyret til endelig diskusjon og vedtak. En rekke «mindre saker» får også endelig behandling i formannskapet. Formannskapet møtes mye oftere enn kommunestyret. I forhold til valgresultatet er det altså opplagt at Rødt skulle hatt plass i formannskapet.

Det hadde kanskje vært naturlig og formålstjenlig med et samarbeid mellom partiene på venstresida, men sånn ble det altså ikke. Rødt har invitert både MDG og Venstre til valgteknisk samarbeid, men begge har takka nei til fordel for valgteknisk samarbeid med Høyre. Miljøpartiene MGD og Venstre velger altså å posisjonere Høyre framfor miljøpartiet Rødt. MDG og Venstre ville antakelig fått like gode muligheter for posisjoner med et valgteknisk samarbeid med Rødt som med Høyre-koalisjonen.

Kommunenes Sentralforbund utfører jevnlig undersøkelser av lokaldemokratiets tilstand, slik både velgerne og de folkevalgte vurderer det. Det finnes ikke en oppskrift på et godt lokaldemokrati, men noen kjennetegn går igjen; Åpenhet, klare ansvarslinjer og inkludering av opposisjonspolitikere. Dette kan være gode retningslinjer også for hvordan forhandlingene etter valg gjennomføres.

Rødt Sortland minner om Fjellvettregel nr 8; «Vend i tide, det er ingen skam å snu». Uten plass i formannskapet blir det vanskeligere å være tett på de politiske prosessene.

Rødt Sortland fortviler uansett ikke; vi vil uansett posisjoner fortsette jobben med å passe på, være kritiske, bidra i/støtte folkelig engasjement, stå på for å få viktige saker på dagsorden og samarbeide til det beste for folk i Sortland.