«Det er og blir ei myte at reduserte CO2 utslipp i Norge som følge av elektrifisering, bare vil gjenoppstå i samme omfang på globalt nivå.»

MELKØYA OG KLIMAKAMPENs NIHILISTER

«En av de viktigste mytene som har bitt seg fast, er at den gassen vi ikke forbrenner på sokkelen, blir eksportert og brukt i andre land, og gir like store CO2-utslipp der. Dermed skulle den globale effekten være null.»

Dette skreiv Erik Lindeberg, en veteran i energibransjen, i kronikken «Elektrifiseringseffekten» i Klassekampen 4. mars i 2021.

Om argumentet «gassen blir brent likevel», hadde Lindeberg dette å si:

«Argumentet er like smart som å si at det ikke hjelper å sykle eller gå i stedet for å kjøre bil, fordi oljen vi sparer blir brukt et annet sted i verden. Likeledes vil selvfølgelig da være meningsløst å elektrifisere transportsektoren, og tog og busser som går på diesel blir da like klimavennlig som elektriske kjøretøy.»

De som framfører dette argumentet, har ifølge Lindeberg «blitt klimakampens nihilister». For dem blir alle tiltak for å erstatte fossile brensel meningsløse.

Etter regjeringas kunngjøring om elektrifisering av Melkøya, har de samme nihilistene fått foranledning til å utfolde seg på nytt. Å erstatte dagens gasskraftverk på Melkøya med strøm, er angivelig meningsløst som klimatiltak. For det fører bare til at utslippet som forsvinner fra Melkøya, dukker opp i samme omfang et anna sted i Europa.

Det påsto Barbara Vögele og Gisle Løkken fra MDG i Tromsø i et innlegg på Nordnorsk Debatt den 8. august. Nils Aarsæther hadde samme budskap i et innlegg dagen etter. Og kommentatorene Eva Nordland (Nationen) og Hilde Øvrebekk (Stavanger Aftenblad) har også bekjent seg til samme nihilisme i sine kommentarer i etterkant av regjeringas pressekonferanse i Hammerfest.

Thema Consulting Group

Erik Lindeberg sin kronikk står seg like godt i dag som da han skreiv den i 2021. I etterkant har det også kommet en grundig rapport fra Thema Consulting Group om klimaeffekten av elektrifisering av olje- og gassektoren. I rapporten som ble publisert i januar i år, er en av konklusjonene beskrevet slik:

«Analysen viser at elektrifisering reduserer utslippene i Norge og er avgjørende for å nå norske klimamål. Europeiske utslipp reduseres nesten like mye fordi forbruksøkningen i hovedsak dekkes av utslippsfri kraftproduksjon.»

Konklusjonen har overføringsverdi til hva som vil bli konsekvensene ved elektrifisering av Melkøya. Det kan være at europeiske utslipp blir litt mindre redusert ettersom det er LNG-gass og ikke rørgass som kommer fra Melkøya. Men hovedkonklusjonen vil være den samme: Det er og blir ei myte at reduserte CO2 utslipp i Norge som følge av elektrifisering, bare vil gjenoppstå i samme omfang på globalt nivå.

Gasskraftverk

Motstand mot gasskraftverk var ei kampsak for den politiske venstresida, sentrumspartia og miljøbevegelsen fra slutten av 1980-tallet og til et stykke ut på 2000-tallet. Forslag om å elektrifisere sokkelen vokste fram hos motstanderne av gasskraftverk.

I dag er dette snudd på hodet. Partier og miljøorganisasjoner som sloss imot gasskraftverk, er nå blitt forsvarere av fortsatt drift av gasskraftverk på sokkelen og på Melkøya. Og det til tross for at disse gasskraftverka har mye større utslipp enn gasskraftverkene på land som de sloss imot og som i dag er nedlagte. Og som Erik Lindeberg pekte på i kronikken i Klassekampen: Det er rein dobbeltmoral og opportunisme at politikere som er for høge CO2-avgifter som virkemiddel, er mot at avgiften faktisk virker når det gjennomføres effektive klimatiltak.

SV

SV var tidligere en sterk pådriver for å elektrifisere så vel sokkelen som Melkøya. At dette ikke ville kutte utslipp globalt, var SV uenig i. Den 13. juni 2013 skreiv Kari Kaski, finanspolitisk talsperson for SVs stortingsgruppe og tidligere nestleder i miljøorganisasjonen Zero, følgende om argumentet om at gass som ble spart ved elektrifisering, bare ville bli brent et anna sted i Europa:

«Men det viktigste er at hele resonnementet bak dette motargumentet er galt. Norge må i likhet med andre land ta ansvar for egne utslipp. Du kunne ført samme argumentasjon på andre områder. Skal vi for eksempel ikke bruke elektrisitet og biodrivstoff i biler, fordi bensinen da uansett blir brukt et annet sted?»

I dag har politikken Kaski har stått for, blitt overkjørt av den del av partiet som har motstand mot vindkraft på land som sin fanesak. Og som konkurrerer med Rødt og Frp om å være mest imot vindturbiner. Vi har fått en reaksjonær allianse som nekter å gjennomføre nødvendige klimatiltak. Være seg utbygging av vindkraft på land eller elektrifisering av Melkøya. En allianse hvor nihilismen i klimapolitikken har tatt styringa og hvor styrelederen i Motvind har blitt den nye folkeforføreren.

I en slik situasjon er det betryggende å registrere at det vi har en statsminister og en olje- og energiminister som er i stand til å holde hodet kaldt. Og at vi har to partier, Arbeiderpartiet og Høyre, som opptrer ansvarlig.