Elgen påfører landbruket i Andøy svært høye kostnader og store utfordringer.

Viser til innlegget fra lederen i Andøy Bondelag i Andøyposten fredag 19. april d.å.

Som Bondelagmedlem så er jeg ikke enig i alt. Dette strider også med hovedmålene til Norges Bondelag der også utmarksressurser er tatt med som satsingsområder for å sikre full utnyttelse av de ressurser man rår over. Norges Bondelag har som målsetning.

Norges Bondelag er den største interesseorganisasjonen for bønder i Norge. Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Norges Bondelags hovedmål for norsk landbruk er å øke den bærekraftige matproduksjonen og sjølforsyninga basert på norske ressurser, og å øke verdiskapinga gjennom bruk av ressursgrunnlagene man rår over. Norges Bondelag har en tydelig og god politikk på utmarksnæringer inklusiv jakt som viktige arenaer for verdiskaping i distriktene.

De andre faglagene har tilsvarende sentral politikk mot sine medlemmer.

Er det kommunen eller grunneierne som er årsaken til situasjonen vi er havnet i? Ja begge.

Det er de fleste grunneierne med ett par unntak som selv som har medvirket og bestemt gjennom sine årsmøtevedtak og bestands- og avskytningsplaner som har ført til denne situasjonen.

Bondelagsmedlemmene er også grunneiere og det er også Andøy Kommune.

Husdyrbøndene burde være de som først spisset ørene og stilt kritiske spørsmål når noen kom med «kreative» ideer om hvordan avskytningen burde gjennomføres. Spesielt om det føltes feil i forhold til hvordan de selv ville vurdert dette opp mot sitt eget dyrehold. Husdyrbøndene er de som sitter med størst kunnskap om dyrehold og hvordan man påvirker bestandsstørrelse og sammensetning opp mot utfordringer, fôr-mengde og beiteressurser osv. Det er selvfølgelig en forskjell, men ikke så store forskjell mellom å forvalte en vill bestand og det arbeidet de legger i sin egen besetning.

I stedet har noen klappet og jublet for de «kreative» ideene om forvaltningen av elgen, andre har stilltiende akseptert ideene og noen få har skjønt og forstått galskapen og har tatt til motmæle. I en demokratisk organisasjon så vil disse få som regel og oftest bli nedstemt og i mange tilfeller til og med blitt stigmatisert.

Hva ble gjort feil og hva gikk galt?

Mye har gått galt når man kommer opp i en slik situasjon. Hovedfeilene er at det i en periode ble vedtatt gjennom avskytningsplaner og årsmøtevedtak at kalver skulle spares og at en heller skulle skyte ungdyr neste år for å øke mengden kjøtt. Kalvene er de som vil slite mest spesielt i vintre med mye snø i tillegg til at de bare bidrar til økt beitetrykk, greinknekking på ROS (rogn, osp og selje) artene. Kalvene er også de som skaper de flest uønskede trafikale utfordringer siden de ikke har skjønt at biler er farlige.

Man har også i en periode gjennom avskytningsplaner og årsmøtevedtak vedtatt at man ikke skal hensynta kjønnssammensetning i forbindelse med felling av ungdyr. Leser man statistikk for Andøy så er det lett å se at dette har bidratt til en kraftig økning i kalveproduksjon.

For eksempel vald 4, år 2021.  Av 34 felte dyr var det felt 27 hanndyr og bare 7 hunndyr. Litt bedre året etter, men fortsatt avvik i kjønnssammensetningen. Å spare på hunndyr er det samme som å legge til rette for en rask økning av bestanden. Jegerne kan ikke lastes. De har bare fått fritt spillerom. Derimot er det grunneierne gjennom sine årsmøtevedtak og avskytningsplaner som har gjort størst feil.  De som i neste fase har fordelt dyr til felling burde spesifisert kjønn slik at kjønnsbalansen ble så god som mulig. På kalv er dette vanskelig om ikke umulig. Det er enklere på ungdyr og uproblematisk på eldre dyr.

Prosessene i forkant av bestands- og avskytningsplanene de siste 10 år har ikke vært slik den bør og skal være i et demokratisk samfunn. Slike planer er rettighetshavernes planer og da bør og skal utkastene behandles og forankres i grunneierlagene før endelig vedtak. På den måten får grunneierne / rettighetshaverne medbestemmelse og eierskap til planene. Det som har skjedd er at noen få jobbet frem utkast og så har dette blitt enten sendt frem få dager før eller lagt frem på årsmøtet til vedtak. Da sitter utsendinger trolig uten mandat fra egne lag / foreninger og skal vedta dette uten den demokratiske prosessen i forkant.

Hva kunne / burde vært gjort?

Ønsker man en problemfri elgstamme gjennom vinteren så bør produksjonen (kalver og ungdyr) i størst mulig grad tas ut og de store høyproduktive hunndyrene spares sammen med nok store hanndyr for å sikre reproduksjon neste år.

Store hanndyr sikrer tidlig brunst hos hodyrene og tidligere fødsel året etter. Da er kalvene langt bedre rustet til en lang vinter. I tillegg bør det spares en viss andel kalver og ungdyr for å sikre en stabil og bærekraftig stamme over tid.

På denne måten har man færrest dyr i vinterbestanden. Mindre beitetrykk og færre utfordringer i trafikken.

Svært høye kostnader for bøndene.

Ja det tviler jeg ikke på, men skjønner ikke hvorfor dere ikke tar bedre vare på frôet? Det må jo før eller siden kjøres til gårdene. Hvorfor ikke før elgen trekker ned mot veiene når snøen blir utfordringer? Dette skjer hvert år. Å legge foret rundt på jordene er jo å legge til rette for at elgen kan forsyne seg. I en bestand der kalvene går sammen med kyrne gjennom vinteren så går kunnskapen om rundballer som godsaker i arv.

Å gå ut i media og legge opp til debatt med sine egne (grunneiernes) feilgrep er bare støy. Det setter alle grunneierne i ett dårlig lys. På Andøya er det sikkert over 1000 grunneiere med rettigheter i utmark.

Hadde tilsvarende skjedd i en bedrift så hadde dette blitt avviksbehandlet og tiltak iverksatt for å unngå gjentakelse.

Det er sikkert lett i slike situasjoner å bare se på ulempene, og ikke tenke løsninger. Grunneierne har siden elgjakt kom i gang høsten 1996 hatt store inntekter av elgen.  Siden elgjakta startet på Andøya i 1996 er det bare fra det største elgvaldet delt ut overskudd på hele 4,9 millioner kroner. Dette har foregått fra ett lag / forening og der er overskuddsdeling ikke tillatt. Driver man forretningsdrift og det gjør man når elgvaldene videreselger rett til elgjakt. Dette er forretningsdrift og er både skatt- og avgiftspliktig. De som tror man, kan tjene store beløp uten å betale skatt og merverdiavgift i alle ledd har grundig misforstått.

Bruk noen av pengene dere mottar og kjøp gjerder. For eksempel byggeplassgjerder. Lett å montere og lett å demontere samtidig som det også finnes porter å få kjøpt.

Kommunalt bestandsmål

Ja på tide at dette fastsettes og dette finner man beskrevet i §4 i Hjortevilt forskriften. Det er jo ikke slik at kommunestyret i neste møte skal fastsette dette bestandsmålet. Derimot må administrasjonen få i oppgave å starte prosessen frem mot ett vedtak i ett senere møte.

Jeg ser fram til en god demokratisk prosess der grunneierne gjennom sine respektive lag får delta i prosessen og ikke slik det ble da minstearealet skulle fastsettes. Da ble høringene sendt til noen elgvald. Elgvaldene er ett verktøy i avviklingen av elgjakta og ikke høringspart.

Dyrevelferd dyre tall.

Ja det kan se ut som at situasjonen slik den er blitt går ut over dyrevelferden. Beitetaksering vil avdekke om beitene er overbeitet og at dette må hensyntas. Registrere at ROS artene bære preg av at elgen har vært og forsynt seg flere plasser. Skulle det vise seg at beitene er overbeitet så vil dette trolig ta tid å gjenopprette.

Personlig har jeg ingen tillitt til tellingen som ble gjennomført våren 2023. Skal man få troverdige tall må hele øya telles.

Da kan man ikke telle 2/3 av øya og stipulere hva som trolig er på resten av øya.

I tillegg har vi en faktor vi ikke kjenner. Det er vandring til og fra Hinnøya.

Trafikk og støydempende tiltak

Støydemping som tiltak kan Andøy Bondelag gå i bresjen for å få satt i system. Her kan nevnes.

Grunneierne må selv i langt større grad ta ansvar og bidra til å få ryddet langs hovedveiene slik at det blir mere oversiktlig. Det er tross alt de som høster store inntekter fra elgen. Er ikke grunneierne i stand til å gjøre dette selv så er det helt sikkert noen som ønsker tilgang til ved i disse tider der strømprisene ser ut til bare fortsetter å øke. Se hva som gjøres på Hinnøya. Der har de tatt tak. Da blir alt mere oversiktlig og det er lettere å se kryssende dyr. Det er heller ikke så mye støy å høre fra den siden av kommunen. Det vil ikke bli noe bedre når rådyrene kommer for fullt.

Fjern rundballer som ligger inntil veier. Kjør dem hjem og sett gjerder rundt. På en av gårdene langs fylkesvei 82 lå det en rundball 5 m fra veien og en ca. 20 m inn på jordet i lang tid i vinter. Dette er å legge foret til rette for elgen samt skape unødige trafikale utfordringer.

Små enkle tiltak som uten tvil vil dempe støyen

Selvfølgelig skal sjåførene vise hensyn og kjøre etter forholdene. Dette ligger forankret i trafikkreglene.

Konklusjon

Bondelagets medlemmer burde rette skytset i riktig retning. Medlemmene må engasjere seg og ta ansvar der bestemmelser tas. Det er i deres egne grunneier- og utmarkslag det hele starter. Delegatene som igjen møter i årsmøtene i elgvaldene bør gis bundet mandat ut fra hva som bestemmes i grunn- og utmarkslagene. Da får dere synspunktene deres belyste.

Bruk bestemmelsesretten dere har fått gjennom forskriften. Norges Bondelag var helt sikkert høringspart da forskriften ble utarbeidet.