Direktøren i Helse Nord innstiller til styrets møte 23 februar å «etablere en ny funksjons- og oppgavedeling mellom sykehusene, med overgang fra små og sårbare til større og mer fleksible enheter og fagmiljøer».

Vi fra lokale Høyre som representerer vertskommuner for sykehus i Nordland etterspør derfor Ap og Sp hvilken politikk som egentlig gjelder for lokalsykehusene i Nord Norge?

Om direktørens innstilling til styret vedtas vil hele sykehusstrukturen i nord være i spill, og kan åpenbart bety hva som helst for det enkelte sykehus i landsdelen. Nedleggelser av lokale fødetilbud, akuttberedskap og akuttkirurgi er nærliggende.

Det er regjeringa som har ansvaret for at lokalsykehusene i nord er satt i spill, -gjennom pålegg om å vurdere ny funksjons og oppgavefordeling i Helse Nord.

Det er kun få år siden regjeringen Solberg fikk vedtatt Norges første nasjonale helse og sykehusplan. Endelig var kampen for lokalsykehusene over og politisk forutsigbarhet etablert, trodde vi..

Når styresaken nå legger opp til en så omfattende endring av sykehustilbudet i nord – er det åpenbart ikke bare et faglig, men også et samfunnspolitisk spørsmål. Det er derfor oppsiktsvekkende at styret inviteres til vedtak uten medvirkning fra kommuner og andre berørte i lokalsamfunnet, og må være et klart brudd på forvaltningsloven Helse Nord er underlagt. Likeså brudd på god samarbeidspraksis med andre deler av helsetjenesten og øvrige samfunnsinteresser.

I saksutredningen trekker direktøren særlig frem utfordringer med økonomien og mangel på fagpersonell, viser til befolkningsnedgang og mindre bevilgninger fremover, samt rekruteringsvanskeligheter. Selv om disse utfordringene kan være noe større i nord, er dette en nasjonal utfordring for alle helseforetakene, og kommuner– som ikke løses ved å kastrere lokalsykehusene i nord. Dette må løses politisk sentralt, og her har blant annet helsepersonellkommisjonen pekt på en rekke mulige tiltak.

Medisinen direktøren har skrevet ut er altså nedleggelser av funksjoner og oppgaver ved lokalsykehusene, og viser til bemanningskrise og ledighet i over 1000 stillinger i Helse Nord, uten å legge fram konkrete tall. Vi erfarer dog at ledigheten naturligvis er størst ved det største sykehuset, i Tromsø. Rekrutteringsutfordringene henger altså ikke sammen med størrelsen på fagmiljøene. Ved nedleggelser er det ingen selvfølge at fagpersonell flytter til eksempelvis Tromsø. Erfaringene de siste årene viser derimot at flyttestrømmen går sørover..

De fleste kjenner til at den overordnede utfordringen i Nord Norge er befolkningsnedgang og mangel på rekrutering av folk og kompetanse til ledige stillinger. Dette handler om attraktivitet for bosetting. I tillegg har endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen gjort det enda viktigere å stimulere til styrking av bosetting i nord.

Å kutte nærsykehustilbudet i landsdelen vår er omtrent det verst tenkelige tiltaket for å svekke bostedsattraktiviteten og rekrutering av fagpersonell til næringsliv og offentlig sektor generelt, men også for Helse Nord.

Trygghet for et nært og godt helse, sykehus og akuttilbud er grunnleggende for attraktivitet til rekrutering og bosetting - i en landsdel med store avstander og mye utfordrende værsituasjoner.

For bare etpar dager siden fikk vi demonstrert akuttberedskapen ved Lofoten sykehus, da en turistbuss kjørte av veien og sykehuset måtte håndtere 14 akuttpasienter. Uten akuttberedskapen hadde ikke dette vært mulig. Så mange helikopter har ikke Helse Nord- om været tillot flyvninger. At Lofoten og Nord Norge tidvis har mangedobling av innbyggertall som følge av turismen, tilsier behov for akuttberedskap utover eget befolkningstall.

Styresaken må avvises. Alle relevante aktører må involveres i arbeidet for å kunne belyse og utvikle bærekraftige og sammenhengende helsetjenester i Nord-Norge. Vesentlige elementer i saksfremlegget mangler- som tjenestens betydning, ut over spesialisthelsetjenesteområdet. Kommunehelsetjenesten, region, lokalsamfunn, næringsliv og samfunnsbetydning er fullstendig fraværende i direktørens beskrivelse av en så viktig samfunnssektor.

Politisk fremstår det som et mysterium hvorfor helseminister, regjering og partiene Ap og Sp bryter med et samlet stortingsvedtak om nasjonal helse og sykehusplan- som etter mange års kamp og usikkerhet, for 5 år siden forankret og trygget sykehusstrukturen i nord.

Som et minimum bør Ap og Sp forklare befolkningen i nord hvorfor de plutselig ønsker sentralisering av sykehustjenestene i nord?  I tillegg er det forvirrende for befolkningen at regjeringens Hurdalserklæring beskriver at «Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus. Utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen».

Styret`s forslag om demontering av lokalsykehusene i Nord Norge skjer som følge av bestillingen fra regjeringen/v helseministeren. Det er Ap og Sp som har det politiske ansvaret. Lokalsamfunn, kommuner, regioner, næringsliv og vanlige folk venter spent på svar om hvilken politikk fra Ap og Sp som egentlig gjelder for lokalsykehusene i Nord Norge?