«Det e ikkje alltid det går, sånn som du hadde tenkt. Det e ikkje alltid du når, budsjettet du kunne hadde trengt».

Ingvil Kjerkol har i prosessen rundt funksjons- og oppgavedeling uttalt at å samle fagkompetansen på én plass skal gi befolkningen i Nord-Norge bedre og mer likeverdig helsetjeneste. Det som ikke svares på, er på hvilken måte denne samlede tjenesten skal finne kvalifiserte arbeidstakere i et allerede støvsugd arbeidsmarked. Tenker Ingvild Kjerkol at det er en selvfølge at fagkompetansen som allerede finnes og er etablert i Vesterålen, automatisk vil flytte med sengene til Bodø?

Det kan hende «sørpå», der avtastandene mellom jobbtilbudene er en togtur på 10-15 minutter i en eller annen himmelretning, så følger de ansatte etter. Her nordpå er vi vant med avstander. Vi er vant til å måtte kjøre flere mil for å komme oss til behandling på øre-nese-hals, eller at vi må til større sykehus for mer spesialiserte undersøkelser. Men det betyr ikke at vi flytter av den grunn.

Stedsidentiteten og tilhørigheten er sterk

Nordlendingene er hardføre, de har vært ute i mang en vinterstorm. Det er ikke slik at vi har ramla over en knaus og spikka sammen noen planker som vi kaller vårt hjem. Vi har valgt å bo her, og vi er stolte av det. Stedsidentiteten og tilhørigheten er sterk. Om jobben vi har hatt i årevis, plutselig skifter adresse, så tror jeg nordlendingene heller bytter jobb enn adresse. Vi ønsker å jobbe der vi bor, pga. stedsidentiteten vår er sterk- og i mange livssituasjoner kanskje sterkere enn yrkesidentiteten.

Økonomisk besparelse

Hvem er det da Ingvild Kjerkol skal ha til å bemanne de ekstra sengene de skal ha i Bodø? Når man får oppgitt at årsaken til overforbruket i Helse Nord er vikarbruk, hvordan kan man konkludere med at å fjerne sengeplasser fra ett sted der det ikke er mangel på fast personell, til en plass som allerede sliter med rekrutteringen, skal gi en økonomisk besparelse?

I folkemøtet på Hurtigrutens hus torsdag 4. april opplyste Roy Rønne Gaasland, enhetsledere ved DPS, at de har ansatt fast psykiater. Denne fagkompetansen er det stor etterspørsel etter, og som Nordlandssykehuset Bodø innrømmer er et alvorlig mangelproblem hos dem. Om denne psykiateren ikke følger med til Bodø- og man i Bodø må leie inn vikar, så er kostnadene beregnet til 5 millioner kroner, for 2 år. Dette er den samme summen som hele innsparingen med nedleggelsen av DPS og rehabiliteringen skal generere.

Byggegjeld og utbygging

Den andre årsaken til underskudd man får oppgitt er renter og avdrag. Helse Nord har 7.8 milliarder kroner i byggegjeld. Dette koster 661 millioner kroner i renter og avdrag. Men når man i tillegg får opplyst at det ved Nordlandsykehuset i Bodø ikke er plass til å øke med 8 senger, hvordan skal de gjøre av disse pasientene? Skal de bygge ut?

Et gyldig svar

Jeg er verken økonom, ingeniør eller sykehusdirektør, men forslagene som legges frem som tiltak for økte økonomiske besparelser i Helse Nord kan ikke være det man i matematikken kaller et gyldige svar. Et gyldig svar må stemme overens med virkeligheten- og siden man i dette regnestykket skal frem til økonomiske besparelser, så vil jeg ikke tro det kan settes to streker under dette svaret.

Vesterålen har sett dæ, og skjøvve dæ fra.

E du nord i landet da?