Vesterålsrådet har klare forventninger om at Nord-Norges viktigste transportkorridor prioriteres når Nasjonal Transportplan legges frem. Over flere år har man stått samlet om budskapet fra Midtre-Hålogaland i kravet om dobbeltspor på Ofotbanen. Lite har skjedd, og banen har nå så store utfordringer at man flere ganger denne vinteren har opplevd avsporinger og stillstand. Den 17. desember 2023 sporet et tog av Ofotbanen, noe som førte til full stans i all varetransport i 65 dager. Kort tid etter at aktiviteten på Ofotbanen ble gjenopptatt, opplevde man en ny avsporing, som har ført til at banen på nytt er stengt uten at man har visshet om når den vil være i drift igjen. Vesterålsrådet har i sitt høringsinnspill til KVU Nord-Norge presisert behovet for velfungerende infrastruktur og transportkorridorer i nord, inkludert behovet for dobbeltspor på Ofotbanen.

Selv om Ofotbanen utgjør bare 2 prosent av det norske jernbanenettet er den svært lønnsom, og 30 prosent av all godsmengde i Norge går over Ofotbanen og Narvik havn. Det fraktes omfattende mengder fisk, jernmalm, mineraler, dagligvarer, forsvarsmateriell og post.

Næringene rammes

I Vesterålen rammes flere næringer, deriblant fiskeri og havbruk. Et lokalt eksempel fra Vesterålen er Nordlaks, som omsetter for flere milliarder hvert år. Selskapet har registrert en 20 prosent økning i fraktkostnadene som følge av stansen på Ofotbanen. Fiskeri- og havbruksindustrien i Vesterålen konkurrerer i et marked hvor sluttprisen levert ut til kunde betyr noe, og den ekstra kostnaden til frakt blir dermed et reelt tap. Med stans på Ofotbanen må vogntog kjøre gods helt til Kiruna, som ikke er tilrettelagt for omlasting i biler i det omfanget man nå har fått behov for. Dette har også ført til forsinkede leveranser, noe som igjen svekker konkurranseevnen.

Narvik Havn har god oversikt over de logistikkmessige utfordringene stansen på Ofotbanen har hatt, og opplyser blant annet at man med stansen har fått en økning av vogntog på Nord-Norske vinterveier med 800 godsbiler i uken. Transportkorridoren mellom Narvik og Kiruna kan med dette ikke kalles en grønn korridor ut til markedet. Det er krevende å fastslå de totale kostnadene stansen over Ofotbanen har medført, men det beløper seg på mange milliarder kroner. Gruveselskapet LKAB opplyser at de har tapt 100 millioner per dag, og at malm til en verdi av 5 milliarder har hopet seg opp i deponier på svensk side. Det vil ta flere år å komme ajour med utskiping av denne jernmalmen. Fiskeribladet viser i en artikkel til at bare sjømat-transporten i nord har hatt et verditap på rundt fire milliarder kroner.

Situasjonen er uholdbar for Midtre-Hålogaland

Situasjonen er ikke holdbar, og den går direkte ut over næringslivet i nord. Vesterålsrådet tar med dette et initiativ for å samle kreftene i Lofoten, Ofoten, Sør-Troms og Vesterålen for i felleskap å løfte viktigheten av Ofotbanen. Det man trenger, er politisk vilje fra et samlet storting til å sette Ofotbanen i stand til å håndtere de store mengdene med gods som daglig fraktes over banen. Vi trenger politisk vilje til å sette i gang planlegging og bygging av dobbeltspor over Ofotbanen. Med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå står i, og med svensk NATO-medlemskap, øyner vi et håp om at denne viktige banen får et større politisk fokus. Den er nemlig også av stor strategisk betydning.