Bussene i Vesterålen og Lofoten kjørte en avstand som tilsvarer 18 ganger rundt jorda – uten å ta opp passasjerer i fjor. <…> Det brennes over 300.000 liter diesel hvert år av busser som ikke er i rute, står det i Bladet Vesterålen.

Fylkesrådet i Nordland fylkeskommune har ved valget 2019 lovet og forpliktet seg til utslippskutt på 60 prosent. I de siste to årene har utslippene økt. Klimamål for denne perioden er ikke nådd med andre ord.

Det dårlige busstilbudet og tomkjøring skaper frustrasjon og sosiale ulikheter mellom dem som bor i byene og i distriktene. Det blir enda mer sårbart for flyktninger og dem som ikke har bil eller mulighet til å kjøre selv eller sin familie til aktiviteter eller jobb som er utenom standard 8-16. Da blir plutselig mye så veldig utilgjengelig. Der begynner utenforskapet.

Så hvordan skal vi nå klimamålene som fylkesrådet har forpliktet seg til samtidig som vi får flere positive ting med i prosessen?

Hva med å begynne med busstilbudet som er jo i prinsippet en lavthengende frukt? Jeg vet at det er en stor utfordring å sy sammen et komplekst busstilbud. Planleggere må forholde seg til skoler, flybusser, fergene, flyene og ikke minst været hos oss oppe i nord. Men det går an å prøve - sammen for en bedre løsning.

Søk statlig støtte for å nå klimamålene - Norge har forpliktet seg til å kutte 55 prosent utslipp regnet globalt.

Utforsk samspillsentrepriser sammen med leverandør- og entreprenørmarkedet - tenk innovativt. Det kan være mange kloke hoder der ute som kan komme med gode forslag. Samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune- de er gode på innovasjon!

Øk hyppigheten på tilbudet, sett inn mindre busser, vurder elektrifisering av noen ruter som et utviklingsprosjekt. Alle ferger i Norge skal bli elektrisk innen 2025 - hvorfor ikke busser også? Det er mulig å samarbeide med staten, kraftselskap og kommuner.

Utforsk HentMeg-konseptet i Vesterålen - det gir resultater i for eksempel Sandnessjøen.

Se på alternative transportmidler - Vesterålen har i gode gamle dager hatt fantastisk sjøveisnettverk; tenk elbåt taxi, elektrisk ferge med gode parkeringsarealer i tilknytning. Er det mulighet for ny, grønn næringsutvikling? Ta for eksempel Innlandet og Stokmarknes i Hadsel. 20 minutter med båt og 1,5t med bil. Avstanden til kommunesenteret er kort, men likevel så lang hvis en tenker tradisjonelt rute.

Plukk opp betalende passasjerer - det er uverdig å bli stående på bussholdeplassen og bli frakjørt når tilbudet er dårlig i utgangspunktet. Kan det være en del av HentMeg-løsning?

Senk prisen på månedskortet og lag mer fleksible spareløsninger - der har du ringvirkninger uten like. Flere vil bruke bussen, tro meg.

Sats på rekruttering til bussjåførutdanning og krev at lønna og arbeidstida til sjåførene er attraktiv og verdig. De frakter tross alt verdifull last.

Ved å involvere bussjåfører og befolkningen, og undersøke behov og utfordringer, skapes det en samarbeidsarena og nye, innovative løsninger.

Samarbeidet må være en kontinuerlig prosess og være åpen og tilgjengelig for alle parter - eksempelvis en app eller en side for dialog og samskaping.

I og med at kontrakten først går ut i 2030, samarbeid med leverandør - de har helt sikkert sine egne klimamål å nå. Kan det bli en vinn-vinn for alle parter? Søk distriktsutviklingsmidler sammen med entreprenøren.

Busstilbud må kunne bli bedre, hyppigere og billigere. Det må bli grønnere og mer innovativt. Gjennom dialog og samarbeid kan vi nå klimamålene i neste 4 års periode, knytte folkene og bygdene sammen og skape nye arbeidsplasser i Vesterålen.