Alvoret i klimaendringene har i sommer nådd inn til oss alle. Gjennom internett og tv blir vi vitne til hetebølger og varmerekorder i land vi kjenner godt. Naboer eller venner forteller om at de er blitt evakuert etter branner på kjente feriesteder. Mens dette skjer, ser vi også bilder av snø, og hagl så store som golfballer i Nord-Italia. Og vi hører bekymrede havforskere som melder om at temperaturen i havene er høyere enn noensinne.

Norge har, sammen med store deler av verden, satt mål for kutt i klimagassutslipp. Norge skal kutte sine utslipp med minst 55 prosent (fra 1990 tall) på vel seks år. Statistisk sentralbyrå har regnet ut at Norge sine utslipp ble redusert med 0,5% i 2022. Utslippene går altså så vidt ned. Dette til tross for at det foreligger en rekke utredninger, bl.a. fra Miljødirektoratet, med tiltak for å nå de nasjonale målsetningene.

Alle må bidra

Regjeringen Støre sa ved sin tiltredelse at hensynet til klima og miljø skulle gjennomsyre deres politikk. Etter nærmere to år i posisjon vet vi at det ikke stemmer. Det åpnes stadig nye oljefelter og det bygges ut nye unødvendige motorveier. Det er liten vilje til å legge om norsk landbruk i mer miljøvennlige retning og det satses for lite på offentlig kommunikasjon.

Men ansvaret ligger ikke bare på regjeringen. Norge kan ikke klare sine målsettinger uten at de norske kommunene deltar. Så hvordan står det til i Sortland? Og hva har posisjonen med AP, SP og SV fått til den siste fireårs perioden?

I desember 2019 kunne vi lese i Bladet Vesterålen at posisjonen var enige om at klimagassutslippene i Sortland skulle kuttes, og at det skulle innføres klimabudsjett og klimaregnskap. Miljøpartiet De Grønne (MDG) har i denne perioden flere ganger etterspurt dette, og når det er få uker til valget synes fasiten klar: det ble ikke lagt fram klimabudsjett og klimaregnskap i Sortland denne perioden.

Mer fine ord

Det skorter ikke på fine målsettinger. I den vedtatte Samfunnsplanen står det at «Sortland skal redusere samlet klimautslipp med 60% innen 2030». Dette skal bl.a skje gjennom å utvikle en plan for stedsutvikling og grønn mobilitet, kalt Bypakke Sortland, som legger til rette for at klima- og miljøvennlig transportmidler er førstevalg for innbyggere. Som øker andelen i kommunen som benytter sykkel, gange og kollektivt til og fra jobb til 60 prosent. Og ved å redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy.

Til tross for vedtatt målsetting, kunne ikke posisjonen støtte MDG sitt forslag om å ta initiativ til å bli forsøkskommune for Hent Meg buss. Posisjonen kunne heller ikke støtte MDG sitt forslag om en plan for å minske matsvinn. Tvert imot viste det seg fritt frem for å bygge både skole (AP), idrettshall og basseng i myra, med de store klimagassutslippene det medfører.

Det er vanskelig å få øye på hva posisjonen i disse fire årene har ment med visjonen om at «Sortland er motoren i et attraktivt og bærekraftig Vesterålen». Det hadde vært fint om posisjonen kunne forklare hva de har gjort for å være motoren i et bærekraftig Vesterålen.

Det er mitt inderlige håp at den kommende posisjonen i Sortland tar det tunge men viktige ansvaret det er å bidra til at Norge når sine klimamål.

Alle 365 kommuner må nå gi alt vi har. Vi kan ikke fortsette å peke på alle andre og vri oss unna ansvaret. Per Fugelli minte oss på å ikke være et ett-tall på jorda, men å bry oss om flokken vår. Her er vi alle i samme flokk.