På sommerferie under sydlige himmelstrøk fikk jeg gjort en visitt til en av verdens største tabber; det skjeve tårn i Pisa. Hit valfarter folk fra hele verden for å ta fadesen i nærmere øyesyn. På rad og rekke står småfeite amerikanere og fnisete japanere og poserer den klassiske stillingen der de står og liksom hindrer tårnet fra å velte.
Motivet er flott, for det ser faktisk ut som hele greia skal rase overende når som helst. Særlig med tanke på at tårnet er bygget i stein for hundrevis av år siden. Det er det beint fram imponerende at ikke hele stasen for lengst har flatet utover tomta i en gedigen røys av marmor.
Like imponerende er historien bak det skjeve tårnet.Man skulle tro at det gode lederskap i Pisa lot bygge et gjevt tårn, som etter at det sto ferdig, plutselig begynte å lene seg over til den ene siden, og heldigvis stanset før det tippet helt?
Neida, vår utmerkede guide kunne fortelle at man allerede etter byggingen av tredje etasje på 1100-tallet kunne merke at grunnen sviktet og skjønte at dette kom til å bli skeive saker. En krig mot naboene stilte byggingen i bero i rundt 100 år. Plenty av tid til å tenke seg om med andre ord.
Så hva gjorde man da krigen var over og kreftene igjen kunne brukes på bygging av unyttige klokketårn? Demonterte man starten på byggverket og gjorde grunnarbeidet på nytt?
Neida, man gjøv på og bygde fire nye etasjer. Og i disse kompenserte man for skjevheten, slik at toppetasjen i dag faktisk fremstår høvelig bein. Så faktisk er ikke tårnet bare skjevt – det er bøyd som en banan! Og mange er så imponert over skandalen at de mener tårnet fortjener en plass på lista over Verdens sju underverk.
Jeg må tilstå at jeg tilhører disse.
Og det er når man står og ser på tårnet at erkjennelsen siger inn:Perfeksjon er kjedelige greier.
For her står vi altså i en ganske alminnelig europeisk by, på en stor åpen flate som bærer navnet Mirakelplassen. Hovedbygningen på plassen er en katedral stappfull av kulturskatter, og bakom den står enda et skattkammer av en bygning. Begge fullendte mesterverk det er skrevet flere hyllemeter høyverdig litteratur om. Men inn der er det bare de spesielt interesserte som går. Det er avviket vi har kommet for å se.
Og man må tenke; hadde dette vært noe særlig spennende om tårnet ikke hadde vært skeivt? Hadde Pisa i det hele tatt vært en by folk visste om? Sette seg på flyet for å dra og se ”Det straighte tårn i Pisa”? Neppe.
Andre tabber fra historien renner meg i hu. Napoleon gikk som kjent på en smell ved Waterloo, Columbus fant Amerika i den tro at var på et helt annet kontinent. Nevn fem norske Grand Prix-bidrag som du kommer på i farta. Flere av dem er nok på den berømte nullpoeng-lista.
Og gi meg navnet på fem norske målmenn i fotball.Er Bjarte Flem, mannen som kastet ballen i eget mål en vårdag i Tromsø, blant dem du kommer på?
Tenkte meg det.
Og det gjør meg bare tryggere i min tro på at jeg er på rett veg i livet.Jeg er langt fra perfekt, og jeg gjør neppe mitt aller beste. Men jeg kliner til, justerer litt undervegs – og satser på at det blir sånn høvelig OK til slutt.