«Hvordan vet vi at alle de politiske vedtakene bærer oss på rett vei mot hovedmålet, omsorg til den enkelte?»

Eldreomsorgen i Hadsel. Hva styrer vi med?

Katten sit

I tunet

Når du kjem.

Snakk litt med katten.

Det er han som er varast i garden.

                                 Olav H. Hauge (1988)

Jeg tror diktet formidler en grunnleggende sannhet som er viktig å ta med seg inn i politikken, lytt til den som er til stede og nærværende. I eldreomsorgen er det pasienten, pårørende og det personalet som står nærmest den som mottar helsehjelp.

Plan for omsorgstjenesten fra 2017- 2026 ble vedtatt av kommunestyret i 2018 og målet var å sikre et forsvarlig og bærekraftig omsorgstilbud. En av de politiske hovedstrategiene for å oppnå dette var å vri eldreomsorgen fra sykehjem over til hjemmetjenesten med heldøgns omsorg (HDO), omsorgsboliger og tjeneste til brukere i egen bolig. Sykehjemsplasser gikk under hammeren. Nå skulle det legges til rette for at de eldre fikk bo hjemme så lenge som mulig og være til stede i eget liv etter prinsippet “hva er viktig for deg”.

2018, det er ganske lenge siden det! Virker planen?

Hvordan vet vi at alle de politiske vedtakene bærer oss på rett vei mot hovedmålet, omsorg til den enkelte? Hva styrer vi etter, hva evaluerer vi planen etter underveis? Det er en klar politisk strategi at de eldre skal få bo hjemme så lenge som mulig, men hvem bestemmer hva som er mulig og hvor går grensen fra det mulige til det umulige?

Vage formuleringer som «å legge til rette for» og «så lenge som mulig» gir rom for et spenn av tolkninger. Det kan lett gjøre at vi mister sikt og styringsevne i eldreomsorgen, når pengesekken skranter For det er til syvende og sist de vedtakene politikerne gjør som bidrar til antall gode dager hjemme - og ikke bare økt antall dager hjemme. Vi må aldri glemme å høre etter når den gamle stemmen snakker.

Er antall personer i kø til sykehjemsplass en god styringsenhet? Vet vi da egentlig hvor mange som ønsker sykehjemsplass om de trodde det var en mulighet? Er kapasiteten i HDO god, når leiligheter står tomme? Kanskje, men sikker kan vi vel ikke være før vi har hørt med beboerne, pårørende og de som jobber tettest på de eldre hvordan omsorgskapasiteten oppleves? Er et større fagmiljø viktig for rekrutteringen av fagpersonalet? Mulig det, men er det kartlagt hva som skal til for at det fagpersonalet vi allerede har, ikke slutter, og hva som er viktig for dem? Har vi snakket med den det gjelder om velferdsteknologien har bidratt til å øke tryggheten hjemme?

Måling av hva som virker, og evaluering av tiltak må til i et utviklings- og forbedringsarbeid. Det gir kommunen et bilde av hvordan den leverer over tid, og mulighet til å endre kurs om det trengs. Men for å få matnyttig data om hvordan tjenesten fungerer, må også kartlegging gjøres og informasjon søkes av primærkilden, altså de eldre som planen skal virke for. Vi må ha bedre brukermedvirkning, en lovfestet rettighet som helsedirektoratet hevder innebærer at kunnskap fra brukerne og deres pårørende skal forståes og brukes som en likeverdig del i utviklingen, gjennomføringen og evalueringen av tjenesten.

Kan vi få til dette bedre til i Hadsel? Hadsel SV tror det, men det da må politikerne være mer oppmerksomme i kartleggingsarbeidet. Slik kan de som har skoene på, og vet hvor de trykker, få en enda større rolle i arbeidet med å gjøre eldreomsorgen vår enda bedre.