Adm. dir. Marit Lind utsetter styrebehandlinga med omstilling av Helse Nord til ekstraordinært styremøte 9.januar.
Det blir tre ukers utsettelse i julehøytida. Personene i de høylønte styrevervene jobber neppe på fridagene. Vanskelig blir det å gjennomføre samtaler med tillitsvalgte og ansatte i juleferien. Så Støtteforeninga for Harstad sykehus er undrende til hva en skal få undersøkt i romjula. Støtteforeninga for Harstad sykehus bruker gjerne fridager til å lese teksten Helse Nord skal sende ut på høring. Lind holder fast på styrebehandling i april. Det betyr 3 ukers kortere høringsfrist.
Lind begrunner nødvendighetene for omstilling med at Helse Nord mangler 1000 fagfolk. I den første arbeidsgruppa sitt notat kommer det fram at det er UNN Tromsø og Nordlandsykehuset i Bodø som mangler fagfolk innen somatikk. Her er nærmere 50 % av legemangelen til hele Helse Nord. For sykepleierne har Tromsø og Bodø 47 % av de estimerte innleide. De to sykehusene har brukt 67 % av overtida. (jfr. tabell 5 og 6)
Bemanningskrisen er ikke størst i distriktene der lokalsykehusene er. Legger en ned akuttfunksjonene i Narvik og Gravdal, så er det i hvert fall sikker at pasientene vil bli transportert videre til de største sykehusene. Fagfolkene kan en derimot miste. Helse Nord kan ikke styre hvor fagfolk vil jobbe. Dette opplegget truer den offentlige helsetjenesten i nord. Vi kan oppleve flukt av fagfolk ut av landsdelen eller til private klinikker. Mangel på fagfolk tilsier at politikerne må ta grep for å styrke det offentlige helsevesenet. Vi kan ikke tillate to parallelle helsetjenester. Det har vi ikke nok fagfolk til.
Med reduksjon i tilbudene på lokalsykehusene vil vi få økt press på de få ansatte i UNN Tromsø og sentralsykehuset i Bodø. Arbeidsgruppas forslag vil derfor føre til mer kaos og feil behandling i Bodø og Tromsø. Vi trenger alle lokalsykehusene med sin breddekompetanse for at sentralsykehusene skal kunne konsentrere seg om sine spesialistoppgaver. Lokalsykehusene er dyktige til å sende videre de pasientene som må til videre behandling. Strategien må være at lokalsykehusene styrkes for å avlaste presset på sykehusene i Tromsø og Bodø som mangler fagfolk.
Om kapasiteten i UNN Tromsø og sentralsykehuset i Bodø overbelastes, vil det føre til at pasientene i stedet sendes ut av regionen, f.eks. til Oslo. Pasientene bør ikke plages med unødig reiser.
Vi har mye stygt vintervær i en langstrakt landsdel. Vi må derfor ha kortere avstand fra pasient til lokalsykehus med akuttfunksjon og fødeavdeling om vi skal ha like helsetilbud som i resten av landet. Vi protesterer ikke på planlagte operasjoner og behandling. Det er tryggheta vi krever med å ha akuttfunksjoner, fødeavdelinger og krisepsykiatri i nærmiljøet. Disse funksjonene må ikke sentraliseres.
Vi ser ikke at det er penger å spare på sentralisering av disse funksjonene. Politikerne må se på samfunnsregnskapet. Helse Nord kan ikke legge opp en drift der utgifter føres over på andre institusjoner som kommuner, politi eller frivillige organisasjoner. Men selv ikke innen Helse Nord sitt eget budsjett er det penger å spare. Vi har ikke den ambulansetjenesten som kan frakte pasientene mellom sykehusene. Her vil vinninga gå opp i spinninga. Modellen krever nye ambulanser både i lufta og på vegen. Flere ambulansevakter og helsepersonell blir låst til denne type beredskap i stedet for til behandling. Både avstand og vær tilsier at akuttfunksjonene må være nærmest skadestedet. Det er lokalsykehusene som må lede vaktsentralene. Med 100 års erfaring er det ikke tilfeldig at lokalsykehusene er der de er.
Vi kan ikke godta at det gjøres dramatiske endringer som ikke kan forandres, før vi har fått en helhetlig diskusjon om helsepolitikken i hele Norge.
For støtteforeninga for Harstad sykehus
Viktor Johnsen, leder