Det såkalte Sjømatindustriutvalget ledet av professor Ragnar Tveterås har i mandat å foreta en gjennomgang av sjømatindustriens rammevilkår. Herunder er utvalget bedt om å se på særlige utfordringer eller hindringer for økt lønnsomhet og verdiskaping i sjømatindustrien i Norge. Utvalget er bl. a også bedt om å foreslå tiltak for sjømatindustrien som kan bidra til at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden.

Som en del av utvalgets arbeid er flere arbeidsgrupper med utspring i ulike forskningsmiljø bedt om å komme med innspill og sist ut er en gruppe ledet av professor Frank Asche som har lagt frem en rapport om organisering av verdikjeder i norsk fiskerinæring. I denne rapporten foreslås det bl. a å fjerne leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten. I tillegg foreslås det å tillate vertikal integrasjon mellom fiskeri og bearbeiding på land på generell basis, og ikke bare unntaksvis slik som man har i dag.

Forslaget til Asche - gruppen innebærer bl. a at det ikke lenger skal være et krav til at fiskeflåten skal være eid av aktive fiskere, men at hvem som helst skal kunne kjøpe seg en fiskebåt og enten drive den selv eller leie den ut til den som måtte være interessert.  Min mening er at dersom dette forslaget blir realisert innebærer det en rasering av norsk fiskerinæring slik vi kjenner den i dag. Ved å følge forslaget vil en med andre ord si ja til at ressursene tas fra kystbefolkningen og overlates til de som kun ønsker å se rent bedriftsøkonomisk på næringen. Tross alt mener jeg at det også i fortsettelsen må ligge en viss grad av distriktspolitikk i næringen.

Forslaget om å fjerne leveringsplikten for de trålerne som påtok seg et slikt ansvar da deler av fiskeindustrien fikk dispensasjon fra Deltakerloven vil føre til at mange anlegg som i dag mottar slikt råstoff for bearbeiding vil bli lagt ned, med tap av lokale arbeidsplasser og verdiskaping som et resultat. Et annet resultat blir stadig mer eksport av ubearbeidet frosset råstoff som bl. a norske forbrukere blir nødt til å kjøpe tilbake fra bl. a Kina etter bearbeiding.

Allerede i august ble det offentliggjort 2 ulike rapporter som også inngår i grunnlaget for Sjømatindustriutvalgets arbeid. Særlig en rapport fra Nofima skisserer noen "løsninger" for utfordringene i sjømatnæringen. I korthet går disse ut på at Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven skal bort, det skal være fritt frem for fiskeindustrien å eie fiskefartøy, fri omsettelighet av fiskekvoter og fiskerne skal pålegges å betale en høy ressursrente.

For meg synes det som om en del personer under dekke av å være forskere og som representerer ulike institusjoner så som Nofima, Sintef, og professorer fra ulike universiteter presenterer private fiskeripolitiske synspunkter. Det er ikke forskning å presentere fiskeripolitiske synspunkter, men under dekke av sine posisjoner forventer de likevel å bli hørt. Jeg mener derfor at det forfatterne av delrapportene holder på med ikke er forskning, men synsing. Det kan vi alle gjøre i større eller mindre grad. Vi trenger i alle fall ikke professorer og forskere for å drive med det.

Året 2015 kommer til å bli et avgjørende år for norsk fiskerinæring slik vi kjenner den i dag. Stort sett går næringen godt. En del utfordringer er det på veien, men vi må huske på at svært mange av de som arbeider i næringen har satset mye på å bygge seg en tilværelse på kysten nettopp fordi det er det de ønsker. La oss ikke akseptere at professorer og synsere forsøker å rive næringen opp fra den grunnmuren den er tuftet på i dag. I den politiske kampen som må føres, er det ekstremt viktig at næringen, og ikke minst flåteleddet står samlet. Det skal vi gjøre gjennom Norges Fiskarlag og jo flere som er med jo sterkere står en. For igjen; 2015 kommer til å bli et utrolig viktig år der fremtiden til næringen avgjøres. Vil du være med på diskusjonene er et medlemskap i Norges Fiskarlag et svært viktig skritt å ta.