I dag, 20.07, skal møtet i havnestyret omkring den mye omtalte havnesaken i Ånstadsjøen holdes. En gruppe på 7 mennesker skal ta et viktig valg og avgjøre om Ånstad industrihavn blir benådet.

For oss som bor i nærområdet er dette en skjebnesvanger dag. Skal Ånstadsjøen få leve eller dø? Siden april i år har havnesaken vært en utømmelig kilde til frustrasjon og fortvilelse. Livet til en stor gruppe mennesker står på vent og vi ønsker å få hverdagen vår tilbake. De siste månedene har planen om industrihavn her gitt oss søvnløse netter, dårlig matlyst og generelt en dårlig hverdag. Dette skaper ringvirkninger for menneskene som bor her. Det er ikke lett å la hverdagen gå som normalt når en ikke vet om stedet man bor på vil være beboelig i årene som kommer.

På bygda vår bor det mennesker i ulike deler av livet. Det bor pensjonister som etter et langt arbeidsliv skal nyte pensjonisttilværelsen og det bor småbarnsfamilier. Alle er veldig glade i bygda si. Om industrihavnen blir et faktum kommer en rekke familier til å måtte flytte fra hus og hjem.

Hverken pensjonister eller småbarnsfamilier ønsker å bo kloss i hold med en industrihavn. Man ønsker verken å utsette ører med høreapparat eller barnelunger for støyplager og svevestøv.

En byggeprosess som kanskje kommer til å ta 10 år vil gi mengder med svevestøv etter tusenvis av lastebillass og utfylling av sprengstein i havet. En industrihavn skaper døgnkontinuerlige støyplager med stadige impulslyder. Støy skaper uhelse og gir sykdom og tidligere død, noe som er godt dokumentert. Skal en industrihavn med tilhørende slett dokumentasjonsgrunnlag vektlegges høyere enn en stor gruppe menneskers rett til å bo i et miljø som ikke gir uhelse? Grunnlovens §112 sier følgende: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Gjelder ikke grunnloven like utenfor bygrensen i Sortland by?

Det snakkes stadig om boligmangel, spesielt for småbarnsfamilier i Sortland by. Vi som bor på «bygda» avlaster på en måte litt av dette trykket. Vi gir avkall på det «nære», men får igjen leve tett på naturen. Om en industrihavn i Ånstadsjøen blir tilfelle, erstattes frisk natur med helseskadelig industri. Ingen vil bo i en bygd med en industrihavn som nærmeste nabo. Ingen vil frivillig utsette seg for den belastningen dette medfører. Småbarnsfamilier må flytte fra hus og hjem. Er dette lagt til rette for? Har Sortland 40-50 eneboliger for småbarnsfamilier klare innenfor bygrensen? Eller jages vi ut av kommunen?

Med håp om den eneste fornuftige avgjørelsen ved dagens havnestyremøte: Stopp prosessen rundt regulering av havneområde m/tilhørende næringsareal i Ånstadsjøen for godt.