Endelig ferie! Flybilletten til Evenes er bestilt og endelig skal vi komme oss «heimover» en tur. Jeg vurderte tog, men ja fly virket som et dyrt, men bra alternativ. Effektivt. Til meg med bagasjen kom raskt ut av flyet. Så var det å finne flybussen. Jeg vet jo at de ikke går så veldig ofte, men jeg var sterk i trua må vite. Jeg reiste jo med Widerøe. En av de virkelig viktige livsnervene i nord.

Det sto ingen buss der! Flybuss. Det ligger litt i navnet. En buss som skulle ta meg videre fra flyplassen. Den ene reisende etter den andre forsvant ut av flyplassen. Jeg og et par stykker sto igjen. Det var nesten tre timer til bussen skulle gå. Jeg kikket meg rundt i den nokså tomme ankomsthallen. Toalett var det, men ingen kafé. Jeg måtte vente.

Like sterk i trua kjøpte jeg meg en tur-returbillett. I og med at jeg skulle helt ut til Øksnes så er det en nokså lang kjøretur til flyplassen. Billigere var det jo også. Det måtte da gå en buss fra Sortland til Evenes når jeg skulle hjem? Det måtte det!

Klart det gikk en flybuss. Den gikk fra Sortland kl 0630. Ikke nok med at jeg måtte tidlig opp, hovedutfordringa var ventetida på Evenes. En ventetid på fem timer. 5 timer! Jeg kjente at jeg ble kvalm. Jeg håper at Flybussen vil refundere billetten min. Jeg kjøpte en i desember også, som jeg heller ikke fikk brukt.

Egentlig er det jo ikke så viktig. De som har råd til å reise med fly har vel også råd til å kjøre å hente familien på flyplassen? Men for meg handler busstilbudet om frihet. Friheten i å klare seg selv. Kanskje er det ikke viktig om det er mulig å pendle til og fra flyplassen kollektivt, men hva med busstilbudet i hverdagen?

Hva med busstilbudet på nokså store steder, som fra Alsvåg til Myre. Og hvem trenger den bussen sier du, ja for det går jo skolebusser i skoleåret. Sommerferie sier du, ungdommen kan da vel for f… sykle de 10 km til Myre om det er så viktig. «Alle» voksne har jo bil! Må ha bil.

Kanskje er ikke «alle», alle? Kanskje er det noen som trenger buss? Buss for å komme seg på jobb? En buss dit man skal og tilbake igjen innenfor rimelig kort tid er viktig! Butikken i Alsvåg ble nedlagt i vinter. Apotek og frisør er det ikke her. Pensjonister som ikke lengre selv kan kjøre bil er totalt avhengig av enten å ha råd til taxi, eller at familiemedlemmer eller venner kjører dem. Voksne mennesker som egentlig klarer seg fint uten hjelp, ja om det bare gikk en buss. Joda, det går buss tre dager i uka. Men er det nok til å føle at man er selvstendig? Er det nok til at en enke uten sertifikat kan komme seg på butikken eller at hun kan få hentet medisinene sine selv? Er det nok til at ungdommer kan komme seg på jobb? Eller at man kan komme seg til legetimen?

Å finne en buss som går dit du skal, handler ikke om at det ikke finnes alternativer. Klart vi kan be andre kjøre, gå, sykle eller holde oss hjemme. I mine unge dager gikk det heller ikke buss der jeg bodde. Vi gjorde som dem sier i den kjente sangen til bandet Nøkken «Om det ikkje går buss dit du ska», vi haika. Livet ble ikke planlagt ut ifra at vi skulle kunne ta en buss.

Men for mange er tilgangen til buss viktig. Det er viktig for å klare seg selv i hverdagen. Og det er viktig for at unge mennesker skal ville bosette seg her. En gutt jeg kjenner skal i gang med studier til havbruksingeniør. En kompetanse jeg vil tro er attraktiv og viktig. En utdanning som åpner for at han i framtida kan påta seg en jobb i regionen. Men da må han velge å flytte fra studiebyen han bor i. En by med flybusser som går hvert 10 minutt, og busser som gjør at han kommer seg dit han vil billig og kollektivt. Han vil nok forstå at bussene i distriktet ikke kan gå så ofte som i byen, men fra det til at det neste er umulig å komme seg til flyplassen kollektivt er veien lang.

I disse valgkamptider leser man hvordan de ulike partiene skal utvikle Vesterålen de neste årene. Man leser som hvor viktig naturen er, at det er avgjørende å utvikle næringslivet, samt at eldreomsorg og skolen skal prioriteres. Som besøkende i regionen så er jeg jo helt enig, klart det er viktig. Retten til å ferdes fritt i ren og fredelig natur er viktig, men det er kanskje ikke der jeg føler det butter imot.

Om jeg i framtida skal velge å flytte hit så er det avgjørende at jeg tror jeg vil kunne bo og leve her. Ikke bare nå som jeg er frisk, men også om jeg skader meg og ikke kan kjøre bil. Men også når jeg blir gammel eller om jeg blir alvorlig syk. Å kunne klare seg selv i hverdagen er frihet. En frihet jeg verdsetter høyt.

Et regionalt helsevesen henger sammen med spesialisthelsetjenester. Det tjenestetilbudet finnes på større steder som Bodø eller Tromsø. Det er selvfølgelig best å holde seg frisk, men blir jeg syk da må jeg til flyplassen. Så hvor uviktig den enn virker, så håper jeg at politikerne også innser at kollektiv transport er viktig. Jeg tror at gode kollektivløsninger bidra til å skape attraktive steder der folk tror vet de kan klare å bo og leve, og der det ønsker å bo. Det nordnorske bandet Nøkken var altså inne på noe essensielt allerede i 1980, for «om det ikkje går buss dit æ skal», hva gjør jeg da?