De store partiene har så langt brukt valgkampen på å krangle om hvor høy ledigheten egentlig er og hvem som er best til å skape nye jobber. Men verken AP eller Høyre har levert et troverdig svar på hvordan vi skal få folk i arbeid når vi ikke lenger kan leve av oljen og når ny teknologi gjør mange arbeidsplasser overflødige. Ifølge SSB kan så mye som hver tredje jobb i Norge bli borte de neste 20 årene på grunn av automatisering, det vil også gjelde i Nordland. Det krever politisk nytenkning.

Miljøpartiet De Grønne går inn for en reform der arbeidstida gradvis reduseres fra 37,5 til 30 timer. Dette er ikke nye tanker. Kortere arbeidstid har lenge vært en kampsak for arbeiderbevegelsen i møte med teknologiske fremskritt. Åttetimersdagen, 7,5-timersdagen, fellesferien og andre reformer var enorme seirer. Men i dag er det overraskende stille fra Arbeiderpartiet som tidligere har stått i bresjen for denne kampen. Selv om LO på sin kongress har tatt inn kortere arbeidstid i sin handlingsplan, kommer det ned langt ned på prioriteringslista til LO-ledelsen.

Skal en arbeidstidsreform lykkes, må vi ha med både fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene. Derfor utfordrer De Grønne partene i arbeidslivet til å sette dette høyt på sin agenda. Men staten kan også ha en mer aktiv pådriverrolle, for eksempel ved å støtte flere prøveprosjekter med kortere arbeidstid i offentlig sektor.

På sykehjemmet Svartdalen i Göteborg har det vært gjennomført et prøveprosjekt med 30-timersuke siden februar 2015. Effekten av forsøket er lavere sykefravær, bedre helse for de ansatte og mindre vikarbruk. De ansatte opplever mindre stress i hverdagen og har mer overskudd enn før. Men kortere arbeidstid har også andre fordeler. Det vil gi folk mer tid til å være sammen med familie og venner, dyrke hobbyer og drive frivillig engasjement. Det bidrar også til lavere forbruk og er bra for miljøet. En undersøkelse Framtiden Våre Hender gjennomførte for noen år siden viste at 70% ønsket mer fritid fremfor mer lønn.

Innvendingen mot kortere arbeidstid er at det er dyrt, og at vi trenger må jobbe mer for å opprettholde velferdsstaten. Det er riktig at reformen vil koste penger. Men Miljøpartiet De Grønne mener dette dypest sett handler om prioriteringer. Siv Jensen og Fremskrittspartiet vil gi 65 milliarder i skattelette i neste stortingsperiode. I stedet for å bruke disse pengene på skattelette til de rikeste, ønsker De Grønne å både opprettholde velferdsstaten og gi folk mer fritid. Kortere arbeidstid vil ikke ruinere velferdsstaten, men gi oss økt livskvalitet, bedre miljø og flere jobber. Det er rett og slett et kinderegg.

Miljøpartiet De Grønne håper at de andre partiene og partene i arbeidslivet vil være med på en arbeidstidsreform som ser framover - ikke bakover. Det er mye viktigere å snakke om hvordan vi kan skape framtidas jobber enn å krangle om hvem som har gjort mest for å redusere arbeidsledigheten de siste åra.

Fritid som velferdsløft

Vår tids største velferdsløft er å sikre at “robotrevolusjonen” gir oss bedre tid til oss selv og hverandre - uten at vi koker kloden.

I denne valgkampen er "alle" enige om at nye arbeidsplasser er jobb nummer én. “Alle skal med”, om de så skal piskes inn og ut av NAV-kontorene. Aller helst inn i nye, klimaskadelige og “fremtidsrettede” oljejobber.

La det være sagt: Også De Grønne vil gjøre alt vi kan for å skape nye, grønne jobber og sikre en fortsatt trygg velferdsstat. Men dette er ikke alene nok. Ifølge SSB  kan så mye som hver tredje jobb i Norge bli borte de neste tyve årene. (Denne effektiviseringen skjer ikke minst i en oljenæringa med lave oljepriser.)

Robotene er her allerede. De nye maskinene vil kunne gjøre nye yrkesgrupper overflødige. I India vurderer de nå å forby selvkjørende biler i frykt for yrkesdød blant sjåfører.